Ved oppgjøret i 2021 vil YS’ inntektspolitiske utvalg sikre kjøpekraften. YS står fast ved frontfagsmodellen og mener kompetanseutvikling er nøkkelen til å få ledige i arbeid.
Tekst: Lill Jacqueline Fischer Arkivfoto: YS
Tirsdag 2. mars avholdt YS sin inntektspolitiske konferanse. Konferansen var digital, og tillitsvalgte fra alle YS-organisasjonene deltok.
Hans Erik Skjæggerud er 1. nestleder i YS og leder for YS’ inntektspolitiske utvalg. Han forventer at de ansatte får sin andel av den verdiskapningen som tross alt skjer.
– I begrepet sikring av kjøpekraft er prisstigningen helt sentral. Teknisk beregningsutvalg anslår at prisveksten blir 2,6 prosent. Det er noe lavere enn andre prognosemakere, sier Skjæggerud.
Støtter opp om frontfagsmodellen
YS støtter opp om frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet skal være retningsgivende for andre tariffområder. Skjæggerud understreker likevel at det skal være rom for de enkelte tariffområdene å gjøre konkrete vurderinger av hva som er riktig for dem.
– Frontfagsmodellen må være fleksibel nok til at enkelte grupper som har berettigede krav, kan få høyere rammer enn frontfaget, sier han.
– I begrepet sikring av kjøpekraft er prisstigningen helt sentral.
Ingen lønnsfest
Ifølge Skjæggerud blir det ingen lønnsfest i 2021.
– Samtidig vil sikring av kjøpekraft med en prisstigning på 2,6 prosent utgjøre mange kroner for flere tariffområder. Dette styrkes også av lave overheng, sier lederen for YS’ inntektspolitiske utvalg.
Skjæggerud påpeker at Norge har opplevd en historisk stor nedgang i økonomien. Likevel viser prognosene at vi ut fra et dårlig utgangspunkt vil ha en god vekst i økonomien.
– Det gir rom for tillegg, mener han.
Forskjellene øker
Forskjellene i Norge har økt, og vi må ifølge Skjæggerud anta at ulikhetene øker enda mer. Dette som følge av at det er relativt få som har båret byrden for koronapandemien.
– Lavt utdannede, unge og kvinner i ganske avgrensede områder i arbeidslivet, som reiseliv og serviceyrker, har betalt den høyeste prisen. Alle som har jobb og huslån, nyter godt av lav rente. Og når de ikke har hatt noe å bruke pengene sine på, vil de jo bare øke sin formue og vil bidra til at forskjellene øker. Med mindre vi greier å gjøre noe med det, sier Skjæggerud.
Han mener at vi nå må jobbe mer med kompetanseutvikling, slik at de som nå står utenfor arbeidslivet, får hjelp til å komme innenfor igjen.
– Mange av dem som står utenfor arbeidslivet har lav utdanning, har problemer med å få jobb i andre deler av arbeidslivet. Disse konkurrerer om stadig færre jobber i utsatte bransjer, påpeker han.
Følger ikke opp de som er permittert
Myndighetene har etter Skjæggeruds mening gjort mye for å legge til rette for at folk skal kunne øke kompetansen. Utfordringen er dels at opplæringsinstansene ikke er skrudd sammen for å ta imot de ledige, men også at det er for lite ressurser i NAV til å følge opp de permitterte og hjelpe dem inn i et kvalifiseringsløp.
– For en måneds tid siden var det 60 000 permitterte, men kun om lag 50 stykker på arbeidsmarkedstiltak, sier Skjæggerud.
YS’ Arbeidslivsbarometer viser at de som har minst utdanning fra før, er minst motivert for å ta utdanning.
– Vi kan ikke satse alt på at den gruppen som trenger det mest, automatisk vil gjøre det de bør gjøre. De må få hjelp til å få innsikt i eget potensial, få beskrevet hvilket kompetansetilbud som er aktuelt, og få støtte til å gjennomføre, sier YS’ nestleder.