– I en tid hvor bedriftene har lave inntekter, kan ordninger med medeierskap være et godt supplement til lønn.  Det kan også lette likviditetsproblemer i bedriftene. 

Tekst: MAGNE S. OTTERDAL 

Finansminister Jan Tore Sanner (H) brettet opp skjorteermene da han innledet om medeierskap på Finansforbundets webinar. – Jeg er særlig glad for at Finansforbundet reiser denne debatten, sa en entusiastisk finansminister da han møtte rundt 300 påmeldte webinardeltakere. 

Sanner synes svarene i Finansforbundets undersøkelse er interessante: 

– Den viser at å være medeier i egen bedrift kan være motiverende. Det forsterker også arbeidsinnsatsen og dermed produktiviteten i bedriften. De ansatte får en sterkere tilknytning til virksomheten, med lavere fravær som resultat, sier finansministeren. 

Han legger til at ikke minst bedriftens evne til innovasjon, fleksibilitet og omstilling også kan økes gjennom ansattes medeierskap. 

– Alt dette er bra. Det underbygger at vi må fremme medeierskap både for å styrke bedriftene, men også ansattes motivasjon og tilknytning til den bedriften man jobber i.  Det bygger også oppunder en felles interesse på arbeidsplassen. 

SNAKKER OM AKSJER TIL LUNSJ OG MIDDAG 

Sanner viser til at det tidligere ofte var skapt en konflikt mellom ansatte, ledelse og eiere.  Når flere blir medeiere, bygger det opp under fellesskapet på arbeidsplassen. 

Finansministeren besøkte en byggeplass hos Veidekke da han forberedte statsbudsjettet for 2021. Der fortalte de ansatte det samme som gjenspeiles i Finansforbundets undersøkelse.  

– Ved lunsjbordet er det ofte aksjekursen som er tema. Rundt middagsbordet hjemme tar familien stilling til om man skal kjøpe aksjer, om familien tar seg råd til å gjøre det eller om man skal la det være. 

MEN DET ER OGSÅ RISIKABELT 

Sanner påpekte også risikoen med kjøp av aksjer. 

– En skal ikke glemme at det å kjøpe aksjer også innebærer en risiko. Dersom man mister jobben fordi bedriften går konkurs, så vil man samtidig miste sparepengene sine.  Det er det også viktig å ta med seg i den diskusjonen, understreket finansministeren. 

PANDEMI-SAMMENHENG 

Han trakk frem fire av forbedringene Solberg-regjeringen har iverksatt for å stimulere til medeierskap: Redusert formueskatt på aksjer, økt skattefri fordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift, ny skatteordning for ansattopsjoner i oppstartsbedrifter og skattefradragsordning for små oppstartselskaper. 

– Disse forbedringene har vi også sett i sammenheng med pandemien. I en tid hvor bedriftene har lave inntekter, så kan ordninger med medeierskap være et godt supplement til lønn.  Det kan også lette likviditetsproblemer i bedrifter, sier Sanner. 

MANGE LEGGER TIL RETTE 

Han konkluderer med at rapporten fra NyAnalyse og Finansforbundet “gir mange interessante innspill som vi selvsagt vil vurdere også i de kommende budsjettene”. 

Finansministeren synes det er gledelig å se at hele 65 prosent av de som svarte i Finansforbundets undersøkelse har muligheten til å bli medeiere i bedriften. 

– Det viser at det er ganske mange bedrifter som nå legger til rette for dette, sier Sanner.  Han legger til at ordningen med aksjeopsjoner i oppstartselskaper er under videre utvikling, etter å ha mottatt en rekke innspill høsten 2020. Det jobbes med ytterligere forbedringer frem mot neste budsjett. 

SÆRDELES GLAD FOR INITIATIVET 

– Jeg er glad for innspillene i rapporten, men jeg er særlig glad for at Finansforbundet reiser debatten, sier Sanner. Han har et inntrykk av at det er mange som ikke er kjent med det mulighetene som finnes for medeierskap. 

– Det å sette det på dagsordenen mener jeg i seg selv er viktig, konstaterer Sanner. 

USA-INSPIRERTE ORDNINGER? 

Sjeføkonom Sven Eide, webinarets moderator, spurte om finansministeren vil se nærmere på ordninger med fondsbaserte, kollektive medeierskap som er utbredt i USA. 

– Jeg vil ikke utelukke det, men nå har vi primært vært opptatt av å få til forbedringer i de ordningene vi har på aksjer, opsjoner og investeringer. Jeg tror vi skal være forsiktige med å hele tiden introdusere nye ordninger.  Jeg har tro på at vi skal forsterke de ordningene vi har, men jeg vil ikke utelukke at vi også kan se på andre modeller, svarte Sanner. 

Da Villeman Vinje fra NyAnalyse gikk gjennom hovedfunnene i rapporten for Finansforbundet, trakk han frem nettopp den utbredte amerikanske modellen for medeierskap.  I USA kanaliseres medeierskap i stor grad gjennom de ansattstyrte investeringsfondene.  En tredje modell, mye brukt i sørlige Europa, er arbiderkooperativ. Her eier ansatte mer enn halvparten av bedriftens aksjer med lik andel på hver ansatt. Det gir ansatte en sentral beslutningsmulighet i bedriften. 

Les NyAnalyses rapport og Finansforbundet spørreundersøkelse her. 

MEDEIERSKAP EN STYRKE I KRISER 

På webinaret knyttet også sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 medeierskap til den aktuelle pandemisituasjonen. Nytenkning med hensyn til medeierskap kan bidra til å komme styrket ut av krisen. 

Holvik pekte på at oppmerksomheten om å spare til egen pensjon har økt med de lave rentene. Å sette denne type kapital til produktivt arbeide, mener hun er et moment å ta med seg i det videre arbeidet med å legge til rette for medeierskap. 

– Med de ekstremt lave rentene er det veldig populært å investere i hus, hytter og aksjer. Da er det veldig fristende å kjøpe Apple, Tesla og alle mulige kule internettaksjer i utlandet.  Å motivere til å spare og investere i Norge, i produktivitetsfremmende investeringer, er kjempeviktig, sier Holvik. 

MOTIVERENDE FOR UNGDOMMEN 

At koronakrisen rammer bedrifter i privat sektor særlig hardt, er ifølge Holvik også et poeng for å stimulere til mer medeierskap og tiltrekke de beste talentene og ungdommen til høyrisiko privat sektor. 

– Gode ordninger for medeierskap kan være en god måte å motivere talent og ungdom inn i privat sektor.  Det er også en refleksjon når en ser hvordan korona har rammet hardt særlig private bedrifter, sier Holvik. 

Hun mener det Norge må vurderes å legge mer til rette for de små hurtigvoksende oppstartsbedriftene, som en ser mer av i andre land, med mulighet for å eksempelvis bruke mer aksjer i stedet for lønn i oppstartsfasen av nye bedrifter. 

På webinaret om medeierskap bidro konserndirektør Anne Thorbjørnsen med Veidekkes over 50 år lange tradisjon med ansattes eierskap i bedriften.  Ved børsnoteringen tilbake i 1986 ble alle ansatte tilbudt eierskap, og nær 50 prosent av de ansatte er nå eiere i Veidekke. 

Ifølge Thorbjørnsen er medeierskapet en viktig del av kulturen i bedriften, og erfaringene stemmer godt overens med funnene i rapporten fra NyAnalyse. 

SLUTT PÅ OVERSKUDDSDELING 

Finansforbundets leder Vigdis Mathisen har selv positive erfaringer fra det kollektive ansattfondet i DNB på slutten av 1990-tallet.   

– Det var veldig positivt, sier Mathisen, men legger til at de ansatte havnet i en håpløs skatteposisjon med dobbeltbeskatning.  Det førte til at DNB ikke videreførte en slik overskuddsdelingsmodell. 

– Det er veldig sørgelig, for vi hadde en ganske bra oppslutning om det.  Slike kollektive ordninger har en positiv grunnholdning, med mulighet til å spe på egen pensjon. 

Ifølge Mathisen er medeierskap en av de viktige tingene i en tid med omstilling.  Hun trakk frem Handelsbankens kollektive ordning i Oktogonen-fondet, en ordning hun mener viser vei og hittil vært en stor suksess, til tross for at banken nå har stoppet videre innbetaling. 

– Handelsbanken har profilert seg annerledes enn de andre bankene ved at de både har en stor filialstruktur og Oktogonen, som har bidratt til motivasjon blant ansatte for å være lenge i banken.  At de nå avslutter Oktogonen er noe skuffende for oss, sier Finansforbundets leder. 

JOBBER FOR KOLLEKTIVE MODELLER 

Når det gjelder videre utvikling av medeierskapet, som hun mener har god effekt, sier Mathisen: 

– Jeg synes særlig vi skal se nærmere på rammene for kollektive medeierskapsmodeller som er et godt supplement til den nordiske modellen med sterke fagforeninger og høy grad av medbestemmelse.  

Ifølge Mathisen er utfordringen at det mangler både lovgivning og insentiver for å få til dette. 

– Fremover vil Finansforbundet bidra til å skape debatt om mulighetsbildet og om insentiver som er nødvendig, sier Mathisen.