Det slår en fersk dom i Høyesterett fast.

VEGARD HILDRUM er advokat i Finansforbundets sekretariat.

ARBEIDSRETT: I en helt fersk dom kommer Høyesterett med viktige avklaringer om likebehandling av innleide vikarer.  I saken vant to innleide oljearbeidere frem med krav om at de var omfattet av innleieselskapets resultatbonusordning. Resultatbonus er bonus på virksomhetsnivå, som belønner de ansattes felles prestasjoner som gruppe i løpet av opptjeningsåret. De fast ansatte i oljeselskapet fikk utbetalt bonus fordi selskapet gikk med gode overskudd, men de innleide ble holdt utenfor. De innleide ansatte gikk til sak mot innleieselskapet med krav om utbetaling av tilsvarende bonus som de fast ansatte.

Ved innleie fra et bemanningsforetak gjelder det et prinsipp om likebehandling. Regelen skal sikre at fast ansatte og innleide arbeidstakere behandles likt, og dermed hindre at reduserte lønnskostnader kan tjene som motivasjon for å leie inn arbeidskraft. Likebehandlingsregelen er inntatt i arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd og lyder slik: «Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid, når det gjelder lønn og utgiftsdekning.»

Hovedspørsmålet for Høyesterett var om «lønn» i likebehandlingsregelens forstand omfattet den resultatbaserte bonusordningen for de fast ansatte.

Arbeidsgiver argumenterte med at resultatbonusen ikke kunne anses som lønn, ettersom den ikke var knyttet til den enkelte ansattes arbeidsutførelse eller prestasjon, men til oljeselskapets måloppnåelse og resultater.

Dette ble oljeselskapet ikke hørt på.  Høyesterett presiserer at lønnsbegrepet i likebehandlingsregelen omfatter vederlag for arbeid, eventuelt for et resultat eller en prestasjon som den ansatte selv har stått for. Også bonusordninger vil være omfattet så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid. Dette gjelder enten det er tale om individuelle bonusordninger eller ordninger på gruppe- eller virksomhetsnivå. I hvilken form vederlaget ytes, eller om det er kalt lønn, er ikke avgjørende. Det kreves ikke at vederlaget er fastsatt på grunnlag av formelt bindende regler. Også vederlag som er ensidig fastsatt av innleieforetaket, kan være omfattet.

Høyesterett er altså tydelig på at også vederlag på gruppenivå er å regne som lønn, og at det kan være ulike former for bidrag til en arbeidsprestasjon. Hvis selskapsbonus skal holdes utenfor lønnsbegrepet, så må bonusens vilkår utelukkende være basert på andre forhold enn arbeidstakers bidrag.

Utgangspunktet er at det er bemanningsforetaket, som arbeidsgiver, som har ansvar for å utbetale lønn med videre til arbeidstakerne som leies ut. Virksomheten som leier inn en arbeidstaker, står imidlertid solidarisk ansvarlig etter nærmere regler i arbeidsmiljøloven § 14-12 c for utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling i § 14-12 a. Dette innebærer at arbeidstaker kan kreve betaling direkte fra virksomheten som arbeidstaker leies inn til, dersom bemanningsforetaket ikke betaler. Dette vil også gjelde krav om utbetaling knyttet til selskapets bonusordninger.

Dommen er viktig, både for de av våre medlemmer som er ansatt i bemanningsforetak, og for norsk arbeidsliv, ved at den fremmer lovens formål om å sikre reell likestilling mellom fast ansettelse og innleie.