Under koronapandemien opplever kunder i finansnæringen mer usikkerhet enn ellers. Når kunder tar kontakt og etterspør informasjon og råd om sin privatøkonomi, er det viktig at den som svarer har kunnskap om den viktige forskjellen på det å gi informasjon og det å foreta rådgivning.

Tekst: Hasse Farstad Foto: Sverre Chr. Jarild

Det sier administrerende direktør Siv Seglem i Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut) til Finansfokus. Hun fremholder at tilbakemeldinger fra bedriftene tyder på at flere kunder enn ellers tar kontakt.

–  Det er viktig å påpeke at informasjonsgivere både skal ha kunnskap om, og praktisere, forskjellen på å gi informasjon og å foreta rådgivning. Informasjonsgivere skal henvise videre til rådgivere når det kreves, sier Seglem.

Med bakgrunn i EU-direktivet MiFID II, som ble innført i norsk rett 1. januar 2018, er det innført kompetansekrav for personer som gir informasjon om finansielle instrumenter, investeringstjenester eller tilknyttede tjenester.

ESMA (The European Securities and Markets Authority) har myndighet til å utforme de konkrete kompetansekravene, noe som ble gjort allerede i januar 2017. Finanstilsynet meldte i oktober 2018 at de ville legge til grunn og følge opp ESMAs retningslinjer i sin norske tilsynspraksis.

OPPSTART FOR KUNNSKAPSPRØVE

Siv Seglem forteller at FinAut på bakgrunn av ønsker fra næringen har utviklet en egen fagplan, som ble publisert i fjor, og en kunnskapsprøve for informasjonsgivere, som er publisert i år.

FinAut er med i et nordisk/baltisk samarbeid om kompetansekrav for ansatte i finansbransjen. Som EU-medlemmer etablerte både de baltiske landene og Sverige tidlig egne godkjenninger for informasjonsgivere. FinAut har hentet erfaringer fra disse ordningene.

–  Fagplanen ble tatt godt imot av bransjen da den ble publisert. Kunnskapsprøven ble lansert i 2020 og er nå i oppstartsfasen. FinAut skal gjennomføre grundige evalueringer etter hvert som flere gjennomfører kunnskapsprøven. Dette vil ta noe tid, men hittil er erfaringene gode, sier Seglem.

FinAut er finansnæringens operative verktøy på kompetanseområdet, og skal utvikle og forvalte kompetansestandarder for privatmarkedet innenfor:

–  alle fagområder der lovverket stiller krav

–  andre fagområder der det er faglig praktisk og økonomisk hensiktsmessig

NYTTE AV NORDEA-ERFARINGER

Siv Seglem opplyser at FinAut har hatt nytte av Nordeas erfaringer og at man fikk benytte en fagplan dette konsernet har utviklet som grunnlag for eget arbeid.

–  Nordea er en stor medlemsbedrift hos FinAut og har mange ansatte i målgruppen. De har også nordiske eiere, slik at reglene er implementert tidligere enn i Norge. Nordea har hele tiden vært positive til en felles ordning for bransjen, sier FinAut-sjefen.

I utgangspunktet ble det anslått rundt at 1000 finansansatte var i målgruppen for den nye autorisasjonsordningen. Seglem sier at målgruppen har økt i antall, etter hvert som bedriftene er blitt mer kjent med kravene, og etter at det ble kjent at Finanstilsynet skal følge opp dette i sin tilsynspraksis.

BEDRE KVALITET FOR KUNDENE

Seglem fremholder at bedriftene opplever at en felles ordning med like krav er en fordel for hele bransjen, både kostnadsmessig og for legitimiteten utad. For de ansatte er det positivt at de får dokumentert sin kompetanse og blir tryggere i rollen de skal utøve som informasjonsgivere.

–  Det viktigste her er likevel at kundene ivaretas på en bedre måte ved at informasjonsgivere har relevante grunnleggende kunnskaper. Økt kompetanse må gi seg utslag i bedre kvalitet for kundene, sier Siv Seglem.

Som første bedrift utenfor finansnæringen sluttet Manpower seg nylig til FinAut. Seglem sier at det kan ventes at flere vil følge dette eksempelet, ettersom det virker å være et fornuftig tiltak for flere aktører å slutte opp om bransjenormen God skikk.