Utenlandske banker bremser kraftigst

Utenlandske bankfilialer bremser kraftigere i utlånene til norske personkunder enn norske banker. Det viser tall fra Finanstilsynet i et første halvår preget av koronakrise.

Tekst: Jørn-Arne Tomasgard

Trenden med at utenlandske banker holder kraftigere igjen på utlån enn norske sparebanker er også gjeldende for utlån til bedriftskunder. Men mens norske banker har økt utlån til personmarkedet første halvår, holder både norske og utenlandske banker nå igjen på utlån til bedriftsmarkedet. Det viser tallene i Finanstilsynets resultatrapport for finansforetak første halvår.

Det er imidlertid fortsatt langt bedre stilt enn i kvartalene etter finanskrisen da både norske og utenlandske banker hadde negativ vekst i utlån. Men det som var typisk i forbindelse med finanskrisen, var at utenlandske banker fortsatte å ha negativ vekst i utlån til norske bedriftskunder mye lenger enn de norske. Trenden med negativ vekst hos utenlandske banker varte helt til våren 2013.

– HAR SKOENE PÅ SAMMEN MED KUNDENE

Konserndirektør for bedriftsmarked Ragnhild Janbu Fresvik hos Sparebanken Vest kan fortelle om økt vekst siste halvår:

– Siden krisen traff i mars har pågangen økt betydelig, noe både veksttallene våre og utlån under lånegarantiordningen viser. Ved utgangen av andre kvartal anslo vi at veksten i bedriftsutlån vil være på mellom seks og åtte prosent for 2020 totalt. Vi har formidlet lån under lånegarantiordningen for om lag 850 millioner kroner, noe som er mer enn vår relative markedsandel i bedriftsmarkedet skulle tilsi.

Janbu Fresvik sammenlikner med olje- og offshorekrisen i 2014 da banken også økte markedsandelene.

– Vi må se dette over tid, men i tidligere kriser har vi sett at kapitaltilgangen for bedrifter blir strammere. Sist vi stod i en krise på Vestlandet var olje- og offshorekrisen fra 2014, og da var dette en bekymring. Under hele den krisen holdt vi utlånsboken åpen, og vi hadde en gjennomsnittlig vekst på åtte prosent. Da tok vi betydelig markedsandeler.

– Som i alle kriser oppstår det muligheter og utfordringer. Vi har sagt vi skal være offensive og fremoverlent. Vi har de seneste seks månedene merket en betydelig økt pågang i bedriftsmarkedet. Sparebanken Vest har vært til stede for personer og bedrifter på Vestlandet i oppturer og nedturer i snart 200 år, og det kommer vi til å være de neste 200 årene også. Vi har ikke noe annet hjemmemarked å trekke oss tilbake til. Vi har rådgivere som har skoene på sammen med kundene, enten det er på Stord eller i Førde.

SPAREBANK 1 ØSTLANDET VOKSER

En annen av sparebankene som kan fortelle om sterk vekst den siste tiden, er SpareBank 1 Østlandet. Informasjonssjef Bjørnar Mickelson sier de har vært bevisst på å ta ansvar i lokalmiljøet:

– Vi har hatt en sterk vekst i den perioden vi har vært gjennom, både i antall kunder og i volum. At vi er en trygg og solid bank som er opptatt av å være en nær og engasjert rådgiver for kundene våre, samtidig som vi er langt fremme digitalt, bidrar til dette. Koronakrisen har nok gjort dette spesielt viktig for enda flere kunder.

– Vi mener vi har bidratt så godt vi kan til å holde hjulene i gang i vårt markedsområde. Vi har hatt fokus på å bevilge lån som ellers. I tillegg har vi gjort det vi kan for å forsøke å hjelpe de som har slitt som følge av koronakrisen. Ved utgangen av august viste GIEKs oversikt at vi var den banken som hadde gitt flest likviditetslån med statsgaranti i Innlandet. I tillegg har vi gitt egne nødlån til enkelte bedrifter som fikk behov da de falt utenfor kravene i lånegarantiordningen.

Informasjonssjef Bjørnar Mickelson i SpareBank 1 Østlandet forteller at banken har vokst både i antall kunder og volum i koronaperioden. PRESSEFOTO

SVAKEST PÅ SYV KVARTALER

Man må nå syv kvartaler tilbake for å finne en svakere utlånsvekst fra utenlandske banker til norske personkunder. Utlånsveksten etter andre kvartal var 6,7 prosent, ned fra en topp på 11,4 prosent tredje kvartal i fjor. Norske banker har hatt en langt svakere vekst i utlånene til personmarkedet de siste kvartalene, men øker utlånsveksten fra nyttår til og med juni – til fire prosent.

I utlån til personmarkedet har verken norske eller utenlandske banker hatt negativ vekst fra 2009 frem til i dag.

Over halvparten av markedsfinansieringen her i landet er fra utenlandske kilder. Hva de utenlandske bankene foretar seg er derfor av stor betydning for det norske markedet.

– FINANSKRISEN MER DRAMATISK

Leder for arbeidsliv og advokat i Finansforbundet Pål Behrens føler ikke situasjonen nå kan sammenliknes med finanskrisen. Han jobbet i Finansforbundet også da.

– Det kan ikke sammenliknes. Det var mye mer dramatisk og mer akutt. Ting skjedde raskere. Det var en nedbemanningssituasjon som var mer prekær. Nå har jeg inntrykk av at finanstjenester er etterspurt. Finansansatte har gode digitale ferdigheter og er omstillingsdyktige. De takler denne situasjonen på en konstruktiv måte, mener Behrens.

– Inntrykket nå er at det går bra og at det leveres gode resultater. Slik det ser ut i dag, tror vi ikke dette får store negative konsekvenser på bemanningssituasjonen, selv om vi ser at enkelte HR-avdelinger nå forbereder seg på noe nedbemanning. Vi venter at det blir noe omstilling og endringsprosesser i finans, og at det letes etter andre måter å jobbe på.

30 PROSENT SVAKERE RESULTAT

I halvårsrapporten fra Finanstilsynet går det frem at Norske bankers samlede resultat før skatt var 30 prosent lavere første halvår 2020 enn i samme periode ett år tidligere. Nedgangen forklares i hovedsak av betydelig høyere tap på utlån, men driftsresultatet før utlånstap var også noe lavere enn året før. Seks banker hadde underskudd etter første halvår.

At banker nå holder igjen, skyldes en generell utvikling med økte tap og lavere netto renteinntekter første halvår, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samlet resultat før skatt tilsvarte 0,9 prosent (annualisert) av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1,4 prosent i samme periode i fjor. Hovedforklaringen til resultatnedgangen var en betydelig økning i tap på utlån sammenlignet med første halvår i fjor. Utlånstapene var særlig høye i banker med betydelige utlån til petroleumssektoren, samt i forbrukslånsbanker, ifølge SSB.