Trapper opp kampen for bærekraftig finans 

Koronasituasjonen tvang Finanstilsynet til å avlyse et planlagt seminar 24. april om klimarisiko. Samme dag kom oppdraget fra Finansdepartementet om å få på plass i norsk lov EUs forordninger om klimatiltak i finanssektoren. 

Tekst: Hasse Farstad Foto: Gorm K. Gaare 

Per Mathis Kongsrud, direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, opplyser at oppdraget fra Finansdepartementet gjelder to hovedtemaer: Et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet oet opplegg for bærekraftrelatert rapportering i finanssektoren. 

God rapportering fra selskapene er grunnlaget for risikovurderinger.

Fristen for tilbakemelding til departementet er satt til 15. desember 2020. 

Toppledelsen i Finanstilsynet fastslår at tilsynet prioriterer arbeidet med klimarisiko gjennom å delta i internasjonalt arbeid og å integrere klimarisiko i tilsynsvirksomheten.  

I tilsynets årsberetning for fjoråret fastslår kredittilsynsdirektør Morten Baltzersen og styreleder Finn Arnesen, i en felles innledningat klimarisiko prinsipielt bør behandles som annen risiko i finansmarkedet. 

Den tilhørende finansielle risikoen kan imidlertid i begrenset grad modelleres og anslås på grunnlag av historiske data. 

OPPFØLGING GJENNOM TILSYN 

– Finansforetak skal fange opp klimarisiko i sin risiko- og kapitalstyring. Dette følges opp gjennom tilsyn. Finanstilsynets kredittrisikomodul, som benyttes under stedlig tilsyn, består av en veiledning for vurdering av foretakets kredittrisiko-eksponering og av foretakets styring og kontroll av kredittrisiko i utlånsporteføljen, sier direktør Per Mathis Kongsrud. 

– Hva slags kontroller og krav stilles til bedriftenes håndtering av klimaspørsmål? 

–  God rapportering av relevant informasjon fra selskapene er grunnlaget for risikovurderinger i finansforetakene og for tilsynsmyndighetenes vurdering av soliditet i enkeltforetak og i det finansielle systemet som helhet, sier Kongsrud. 

Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) publiserte i 2015 et rammeverk for frivillig, konsistent rapportering av klimarelaterte finansielle data som kan brukes av investorer, långivere, banker og forsikringsforetak for å forstå vesentlig risiko i foretakene. Finanstilsynet støtter denne regelverksutviklingen. 

VIL PUBLISERE KARTLEGGING 

Som ledd i sin satsing på internasjonalt samarbeid, meldte Finanstilsynet seg i februar 2019 inn i Network for Greening the Financial System (NGFS). 

NGFS er et nettverk av sentralbanker og finanstilsynsmyndigheter som på frivillig grunnlag deler erfaring og beste praksis, bidrar til å håndtere miljø- og klimarisiko i finanssektoren og mobiliserer bransjen til å arbeide for en bærekraftig økonomi.  

Nettverkets formål er å definere og fremme beste praksis både innenfor og utenfor NGFS og å utføre eller tildele analyseoppdrag innen grønn finans. Arbeidet i NGFS er organisert i tre såkalte workstreams: Tilsyn (WS1), makrotilsyn (WS2) og oppskalering av grønn finans (WS3). Finanstilsynet deltar i de to første arbeidsgruppene. 

– Finanstilsynet følger dette arbeidet og vil benytte klimascenarioer i analyser av bankers og forsikringsforetaks klimarisiko, opplyser Kongsrud. 

Han sier at Finanstilsynet har gjennomført en kartlegging av hvilke foretak som rapporterer bærekraftinformasjon, hvilken informasjon foretakene rapporterer og hvordan informasjonen gis. Resultatene fra denne kartleggingen vil bli publisert senere i år. 

HVOR RASK OMSTILLING? 

Finansnæringen berøres av klimarisiko i form av både fysiske klimaendringer og av risiko knyttet til omstillingen av økonomien til lavere klimagassutslipp. Finansforetak blir eksponert for klimaendringer gjennom utlån, forsikringsforpliktelser og investeringer i aksjer, obligasjoner og eiendom. 

– Det er viktig at næringen fanger opp og håndterer denne risikoen på en god måte, slik at den opprettholder tilstrekkelig soliditet, priser relevant risiko og ivaretar kundenes interesser. Slik vil finansnæringen også bidra til nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn, uttaler Morten Baltzersen og Finn Arnesen. 

Innen bank og finans ventes både fysiske klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn å påvirke markeder og enkeltforetak. Risikoen for finansiell ustabilitet avhenger av hvor brått klimaendringer inntreffer og hvor raskt en omstilling til en lavutslippsøkonomi skjer. 

Finanstilsynet vil benytte klimascenarioer i analyser av klimarisiko

Finanstilsynet fremholder at god rapportering av relevant informasjon er et viktig grunnlag for risikovurderinger i finansforetakene og tilsynsmyndighetenes vurdering av soliditet i enkeltforetak og det finansielle systemet som helhet. 

MØTER MED SKADEFORSIKRING 

Innen forsikring og pensjon er skadeforsikringsforetakene utsatt for klimarisiko i form av fysisk risiko og overgangsrisiko, som går på usikkerheten knyttet til fysiske klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Mer ekstremvær kan ifølge Finanstilsynet bidra til at skadeforsikringsforetakene risikerer økende og hyppigere erstatningsutbetalinger. 

Finanstilsynet hadde møter med tre skadeforsikringsforetak i 2019, der eneste tema var klimarisiko. Formålet var å øke kunnskapen om klimarisiko i forsikring, herunder kartlegge hvordan foretakene vurderer og styrer klimarisiko. Tilsynet opplyser at arbeidet med å kartlegge forsikringsforetaks vurdering og styring av klimarisiko fortsetter i 2020. 

Livsforsikringsforetaks og pensjonskassers eksponering mot klimarisiko ligger hovedsakelig i kapitalforvaltningen. 

Finanstilsynet følger opp at forsikringsforetakene og bankene vurderer klimarisikoen, og temaet drøftes på stedlige tilsyn og i møter med foretakene. 

Relevant og god informasjon om «grønne» investeringsalternativ og risiko knyttet til slike produkter, er et sentralt element i forbrukervernet. Tilsynet opplyser at det følger markedet for grønne investeringsprodukter.