Politikerne utfordrer bankene  

Politikerne gir bankene en helt sentral rolle når norske bedrifter skal få koronastøtte. Det skal lages en digital løsning, men hvordan dette skal organiseres konkret blir først klart fredag 3. april.  

Tekst: Claude R. Olsen, Tellef I. Øgrim og Magne S. Otterdal 

Det skal på rekordtid tilpasses både nettløsning, transaksjonssystem og kontrollapparat for en ordning som kan påregne en tsunami av søknader. I forslaget til økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, som i løpet av helgen har vært til behandling i Stortinget, er det lagt vidt åpent hvordan kronene skal komme ut til de koronarammede bedriftene. 

 – Så langt som mulig er det en fordel om ordningen kan organiseres gjennom etablerte systemer, slik at utbetalinger kan skje raskt. Her kan både banker, revisorer og staten spille en rolle, heter det i stortingsproposisjonen. 

En rekordledighet på 330 000 og så mange som 276 000 permitterte taler sitt tydelige språk. Antallet bedrifter med store, akutte betalingsproblemer er blitt veldig høyt på veldig kort tid. Til tross for at mange har permittert ansatte, og det faktum at bedriftenes del av kostnaden ved å permittere er redusert gjennom de tiltakspakkene som allerede har kommet, sliter mange firmaer med faste kostnader. Disse kostnadene, som ikke lar seg raskt justere eller avvikle, er det denne foreløpige siste tiltakspakken skal gi støtte til. 

ADMINISTRERES GJENNOM BANKENE 

Kontantstøtteordningen som skal kompensere for inntektsbortfall som følge virusutbruddet legges det blant annet til grunn at den skal være enkel, samtidig som den skal være mulig å kontrollere i henhold til regeletterlevelse.  Banknæringen forventes å bidra, men hvordan det skal skje er et åpent spørsmål. 

– Departementet arbeider med å etablere en ordning der utbetalingene kan administreres gjennom bankene, og der saksbehandlingen kan automatiseres ved å koble relevante registre. Det tas sikte på å opprette ordningen raskt, slik at foretak som er rammet av betydelig omsetningssvikt, kan få utbetalt støtte i løpet av kort tid, heter det i forslaget til Stortinget. 

Tom Staavi i Finans Norge henviser til Finansdepartementet når vi spør ham om bankene nå er på ballen. 

– Inntil videre er det naturlig at Finansdepartementet kommuniserer om denne ordningen. Finansnæringen bidrar inn i alle prosesser der vi blir spurt, men det er departementet som har eierskapet og kjenner utviklingen, sier Staavi til Finansfokus. 

BEDRIFTER SKAL HOLDES FLYTENDE 

Solberg-regjeringen varsler en ny proposisjon førstkommende fredag 3. april, der det ventes flere detaljer om den praktiske organiseringen kontantstøtten. 

Regjeringen legger til grunn for ordningen at den skal være effektiv med rask virkning, midlertid, favne bredt og være enkel.  Samtidig skal den være i samsvar med statsstøtteregelverket og ha etterlevelse og kontroll. Den må dessuten være mulig å administrere. 

KONTROLL I ETTERKANT 

Selv om ordningen med å dekke faste kostnader skal være enkel og automatisk, har regjeringen et ris bak speilet overfor bedrifter som misbruker tilliten: 

Bedriftene som søker om støtte er ansvarlig for at opplysningene er korrekte, men myndighetene kan i ettertid kontrollere at midlene er brukt i samsvar med ordningen. Dersom det viser seg at en bedrift som mottok støtte, ikke hadde krav på slik støtte, må kompensasjonen tilbakebetales. Finansdepartementet vurderer nå om gjeldende kontrollmekanismer i skatteoppgjør eller momsinnberetning kan benyttes. 

Men akkurat nå vil finansminister Jan Tore Sanner prioritere å få raskt på plass en enkel og effektiv løsning i stedet for å bruke tid på å sikre en ordning med millimeterpresisjon, ifølge en pressemelding fra Finansdepartementet. 

Kontantstøtteordningen utformes i dialog med næringsorganisasjonene og LO, fremgår det av forslaget som de siste døgnene er blitt hurtigbehandlet i Stortinget.  

FAKTABOKS 

I kontantstøtteforslaget fra regjeringen heter det: 

«Flere virksomheter har fått yrkesforbud gjennom statlig vedtak. Et stort antall foretak kan bli begjært konkurs.  Regjeringen vil derfor foreslå en ny, omfattende ordning med kontantstøtte til foretak som er sterkt rammet av smitteverntiltakene. Målet for ordningen er å holde flere virksomheter flytende og utenfor konkurs. I den nye ordningen kan foretak få en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede. Ved at staten avhjelper foretakene for deres faste, uunngåelige utgifter, vil de kunne komme seg raskere opp igjen når krisen er over, slik at arbeidsplasser trygges og at økonomien raskere henter seg inn igjen.»