Trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv er fjernet fra de nye læreplanene for norsk skole. Fellesforbundet er mektig provosert og YS er kritiske. 

Tekst: Dag Yngve Dahle Foto: Sverre Chr. Jarild 

Fra og med skolestart høsten 2020 skal norske elever ikke lenger lære om trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Det ble klart da de nye læreplanene for grunnskolen og gjennomgående fag i videregående skole ble lagt frem i november.  

I den såkalte ‘Fagfornyelsen’ er nemlig følgende avsnitt fjernet fra læreplanen for samfunnskunnskap i videregående skole: 

“Arbeids- og næringsliv. Hovedområdet handler om næringer, bedrifter, etablering, yrkesvalg og arbeidsløshet. Det dreier seg også om organisasjonene i arbeidslivet og lønnsdanning, og om arbeidslivet i dag og de prinsippene og verdiene det bygger på”. 

SKRYTER I FESTTALER 

– Vi synes det er historieløst og trist at kunnskapen om trepartssamarbeidet, arbeidslivet organisasjoner og arbeidslivet generelt tas ut av læreplanene, sier Kristian Ilner, rådgiver i Fellesforbundet.  

Han er ikke imponert over utviklingen. 

– Det er særlig provoserende når man hører så mye snakk om at den norske modellen er en styrke og et konkurransefortrinn fra aktører som bevisst raserer grunnlaget for å lære de unge om dette. Det blir rart når man i festtalene skryter av den norske modellen, mens man i andre sammenhenger sier at den må fornyes for å møte tiden, sier rådgiveren. 

I læreplanen for samfunnskunnskap for videregående skole (Vg1) heter det nå at elevene etter opplæringen skal kunne “utforske og beskrive korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor”. Dette kan omfatte trepartssamarbeidet og det organiserte arbeidslivet, men i praksis trenger ikke lærerne lære elevene om dette. 

– Læreplanene omfatter mange gode verdier – blant annet er demokrati, bærekraft og medborgerskap gjennomgående temaer som hviler på den norske modellen. Vi kan altså ikke si at alt er dårlig, sier Ilner. 

SKOLE SOM POLITIKK 

Han sier like fullt rett ut at læreplanene er blitt gjenstand for politikk.  

– I fagfornyelsen har politisk ledelse åpenbart lagt sterke føringer for resultatet. Så kan man spekulere i og konspirere om de mangler kunnskap, eller om det handler om mangel på vilje til å styrke trepartssamarbeidet fordi det er brysomt, sier Ilner. 

Det var i mars regjeringen for første gang presenterte sitt forslag til nye læreplaner, kalt “Fagfornyelsen”. I læreplanen for samfunnsfag for første klasse i videregående skole var den norske arbeidslivsmodellen, trepartssamarbeidet og spillereglene i det organiserte arbeidslivet ikke nevnt med ett ord.  

Det blir rart når man i festtalene skryter av den norske modellen

Ikke overraskende var arbeidstakerorganisasjonene samstemte i sin kritikk av forslaget, og ytret sin motstand både i mediene og i høringsuttalelser til regjeringens forslag. Men altså til ingen nytte. 

YRKESFAGLIGE LÆREPLANER BESTÅR 

Også i Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) er de kritiske til utviklingen, men påpeker at de nye læreplanene ikke er til hinder for å lære elevene om det organiserte arbeidslivet. 

– Vi tenker at “den nordiske samfunnsmodellen” i læreplanen for samfunnskunnskap for Vg1 handler om det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. I læreplanen for samfunnsfag i grunnskolen er det ikke like tydelig, men passasjen om at elevene skal kunne “beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge og reflektere over sentrale utfordringer” gir rom for behandle disse temaene, sier Bente Søgaard, spesialrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetanse i YS. 

Læreplanene for studieretningsfagene for Vg1 i videregående skole samt for yrkesfag er ikke klare. Også de er gjenstand for «fagfornyelsen» og vil sannsynligvis være endret når de presenteres til våren. Læreplanene for Vg2 og Vg3 sendes på høring først til våren. 

– Vi har, sammen med de andre partene i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), meldt at vi ønsker at partssamarbeidet får en plass i de nye læreplanene for yrkesfag, sier Søgaard. 

FORESLÅR TVERRFAGLIG LØSNING 

Dette er sakset fra høringsuttalelsen fra SRY: 

«I forbindelse med fagfornyelsen er SRY bekymret for kunnskapsgrunnlaget om partssamarbeidet i læreplanene. Når det gjelder læreplaner Vg1 – yrkesfag, med høringsfrist 1. november d.å., mener vi partssamarbeidet får en for liten plass både i de tverrfaglige temaene og i kompetansemålene. Det er også betydelig variasjon mellom programområdene. Som et konkret løsningsforslag foreslår vi en gjennomgående formulering i alle de yrkesfaglige læreplanene i Vg1. Denne kan forankres som tverrfaglig tema, fortrinnsvis Demokrati og medborgerskap eller tilsvarende temaer for de programområder som ikke har Demokrati og medborgerskap som tema. 

Tverrfaglig tema: Gjennom faget skal elevene tilegne seg grunnleggende kunnskap om arbeidslivets parter og organisasjoner i et historisk og fremtidig perspektiv. 

Arbeidslivets parter omfatter arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. 

 Kompetansemål: Eleven skal ha kunnskap om trepartssamarbeidet og det organiserte arbeidslivet. Det gjelder særlig områdene HMS, seriøsitet, kompetanse og lønnsdannelse». 

– Partssamarbeidet er en grunnpilar i det norske arbeidslivet. Det er viktig at både nåværende og fremtidige arbeidstakere og arbeidsgivere er kjent med dette. Å få dette inn i læreplanene er med på å sikre at modellen videreføres og fortsatt er retningsgivende for arbeidslivet, sier Søgaard. 

AVVISER KRITIKKEN 

I Kunnskapsdepartementet benekter de ikke det som har skjedd, men hevder at trepartssamarbeidet er like viktig som før i undervisningen i norske skoler. 

– Trepartssamarbeidet og det organiserte arbeidslivet er et viktig tema i det nye fellesfaget samfunnskunnskap for videregående skole. I tillegg er det flere kompetansemål for 10. trinn der dette kan trekkes inn, sier Julie Midtgarden Remen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. 

Hun viser til kompetansemål som er knyttet til organiseringen av arbeidslivet har endret seg og hvordan den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringer.  

– Med de nye læreplanene skal elevene se organiseringen av samfunns- og arbeidsliv i et nordisk perspektiv. Forøvrig jobber vi fortsatt med læreplanene for yrkesfagene, sier Remen.