Nye kutt i Nordea

Nordea tok ekstraordinære avskrivninger på 13,2 milliarder kroner i tredje kvartal. Nå varsles det nye kostnadskutt i banken. De tillitsvalgte er skeptiske til om det er rett medisin.

Tekst: Sjur Anda

I 2017 annonserte Nordea kraftige kutt på ansatte og konsulenter. Fasit viser at det har vært vanskelig å få til disse kuttene. Banken har måttet investere kraftig i blant annet compliance, der det nå er omkring 1500 ansatte. 5. september tiltrådte Frank Vang-Jensen som konsernsjef i Nordea. Nå annonseres ytterligere kutt.

Nordea la i dag frem kvartalsresultatet for tredje kvarta. Det viser et driftsunderskudd på 4,2 milliarder kroner. Nå annonseres nye kutt som følge av de dårlige resultatene. I dette resultater ligger det også engangsutgifter på til sammen 1,3 milliarder euro, rundt 13,2 milliarder kroner. Noe som tilsier at den underliggende driften ikke er så dårlig som resultatet tyder på.

– Vi har mange nye ansatte i nye funksjoner. Det driver kostnadene. Målet er at Nordea skal ha en kostnadsprosent på 50, i dag er vi på omkring 58, sier Hans Christian Riise, hovedtillitsvalgt i Finansforbundet i Nordea.

Han ser at kostnadene er høye, men er også klar på at kuttene vil føre til en svekkelse av banken.

– Vi risikerer å miste moment med dagens kunngjøring. Kostnadskuttene bidrar ikke til vårt arbeid med å skape høyere kundetilfredshet og fornøyde ansatte. Vi mener banken burde fokusere mer på å øke inntektene og å skape fremdrift for selskapet enn å kutte kostnader, sier Riise.

Det er satt av omkring to milliarder kroner til omstruktureringskostnader. Det er ikke sagt noe om hvor mye som skal kuttes, men den nye planen løper frem til 2022.

LITE AVKLART

Hvordan kuttene konkret vil påvirke ansatte i Nordea Norge er foreløpig uklart. Det er opp til hvert av forretningsområdene å selv komme med forslag til hvordan dette skal løses. Det er sagt at selskapet vil prioritere å beholde de som sitter tett på kundene og ta mye av kuttene i sentrale miljøer.

– Vi har en god dialog med ledelsen og har en avtale om ting skal drøftes før endelig beslutning fattes, sier Riise.

– Har du fått noen reaksjoner fra medlemmene ennå?

– Ikke så mye ennå, selv om folk nok lurer på hva som skjer med dem, sier Riise, som passer på å skryte av støtten han har fått fra juridisk avdeling i Finansforbundet.

– De har vært en god hjelp og det er en styrke å ha en støtte rundt det som gjelder involvering og drøftelser, sier Riise.