En av ti ansatte i norsk finansnæring sier at de har sterk innflytelse på styring og organisering på jobben. De aller fleste bransjer scorer bedre, ifølge Medbestemmelsesbarometeret.

Tekst: Tellef Øgrim Grafikk: OBM 

Den årlige spørreundersøkelsen gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på oppdrag fra et knippe forbund i norsk arbeidsliv. Målet er blant annet å få frem «bilder av hvordan det norske arbeidslivet utvikler seg når den internasjonale og nasjonale økonomien og politikken endres».  Derfor er spørsmålene som handler om medbestemmelse helt sentrale, det vil si innflytelse på arbeidstid, hvem man jobber sammen med, arbeidstempoet og bruken av ressurser i arbeidet. 

HAR DU INNFLYTELSE? 

Bare ni prosent av de spurte innenfor bank/forsikring/finans svarte at de har mye innflytelse over styring og organisering på arbeidsplassen. Til sammenligning sier hele 41 prosent av de spurte fra bygg og anlegg at de har mye innflytelse. 31 fra IT, 24 fra offentlig forvaltning, 21 prosent fra varehandel og 15 prosent fra transport melder om mye innflytelse. Blant de 17 bransjene kommer finansbransjen på plass fire nedenfra. Bare forsvar, kulturorganisasjoner og pleie/omsorg kommer dårligere ut. 

MYE KONTROLL = LAV INNFLYTELSE 

Tidligere utgaver av Medbestemmelsesbarometeret, fra årene 2016, 2017 og 2018, viste en klar sammenheng mellom standardisering og kontroll på den ene siden og ansattes innflytelse. Der det er mye standardisering og kontroll er det også mindre innflytelse. I bransjer som krever mye bruk av faglig skjønn, som forskning, kultur, frivillige organisasjoner, IKT og offentlig sentralforvaltning, sier en større andel av de ansatte at de opplever stor innflytelse på organiseringen av arbeidet sammenlignet med bransjer med arbeidsområder som i større grad kan standardiseres.  Det kan muligens være med på å forklare hvorfor kategorien bank/forsikring/finans kommer så langt ned på tabellen. 

Også når innflytelse over selve arbeidsorganiseringen blir målt kommer finans dårlig ut. 

Arbeidsplassene som dekkes av undersøkelsen, dvs. der de som er spurt jobber, har i «ganske stor grad etablert de bedriftsdemokratiske virkemidlene som tariffavtale, AMU, verneombud, bedriftsutvalg og styrerepresentasjon».  Men variasjonene er store når undersøkelsen spør om hvordan disse virkemidlene brukes, hva de brukes til og hvordan de påvirker ledelse, styring og arbeidsorganisering. 

Medbestemmelsesbarometeret eies av et partnerskap bestående av følgende fagforbund: Forbundet for ledelse og teknikk, Forskerforbundet, Lederne, Legeforeningen og Politiets Fellesforbund. 

HARDERE HR 

I innledningen til rapporten går forskerne fra AFI gjennom medarbeiderinnflytelse i Norge siden hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet kom i stand i 1935. De skriver blant annet at selv om 1980tallets «thatcherisme» aldri helt slo igjennom i Skandinavia fikk vi etter hvert «klare tegn til mer vektlegging av styring med rehierarkisering samtidig som personalfunksjonen endrer seg til human resource management (HRM)». 

Ikke minst peker forskerne på hvordan fenomenet «hard HR», hvor ansatte betraktes som et virkemiddel for en organisasjons mål, har hatt medvind i norsk næringsliv i senere år. 

Les eller last ned rapporten på: https://fagarkivet.oslomet.no/en/item/asset/dspace:13297/FoU0319_MB2019_nett.pdf