Et nytt kapitalkravforslag vil gi de mindre bankene høyere krav til egenkapital enn de store. Det vil ramme næringslivet i distriktene.

Tekst og foto: Sjur Anda

I vår var det glede i Sparebanken Sør, da den ikke ble definert som systemkritisk, og dermed slapp skjerpede egenkapitalkrav. Nå trues distriktsbankene av høyere egenkapitalkrav.

– Det er beklagelig at det legges opp til at det blir ulik konkurranse mellom IRB-banker og ikke IRB-banker. IRB banker kan benytte egne modeller til å beregne kapitalkravet for kredittrisiko. Dette gjelder først og fremst større banker.

– Målet må være lik konkurranse også mellom små og store banker, sier Jan Erling Tobiassen, hovedtillitsvalgt i Sparebanken Sør.

– Skal vi bygge opp mer kapital som det legges opp til, risikerer vi at lån må prises betydelig høyere enn de store norske IRB-bankene. Et annet alternativ er å redusere utlånsaktiviteten med kapitaltørke i distriktene som konsekvens. Det er ikke greit, verken for oss, låntakerne eller samfunnet.  Jeg skjønner godt at de mindre bankene er bekymret, sier Tobiassen.

MINDRE KAPITAL

Han frykter at dette også vil gå utover næringslivet i distriktene.

– Det er mange steder der de store bankene ikke har et tilbud på bedriftsmarkedet. Med høyere egenkapitalkrav til de mindre bankene vil kapitaltilgangen bli lavere. Det gjør at bedriftene kan ha vanskelig med å finansiere gode prosjekter, sier Tobiassen, som stiller sin lit til at politikerne tar tak i dette.

– Jeg tror tilsyn og departement har kjørt litt sitt eget løp på dette og at konsekvensene har gått litt under radaren. Jeg håper politikerne tar tak i det når de oppdager hva som er i ferd med å skje.

Lokalbankene risikerer å måtte redusere utlånskapasiteten til lokalt næringsliv med mellom åtte og ni milliarder kroner, eller med rundt 20 milliarder kroner til boliglån, ifølge Eika Gruppen.

FORBUNDET REAGERER

Også i Finansforbundet reageres det.

– Vi er overrasket og skuffet over at Finansdepartementet foreslår en ordning for bankene som skaper ulikheter i bransjen og bidrar til å svekke utlånskapasiteten, uttaler forbundsleder Pål Adrian Hellman på Finansforbundet.no

Ved å innføre en ekstra systemrisikobuffer på 1,5 prosent, påtvinger myndighetene aktører som allerede i dag er svært solide en ekstra byrde, og på denne måten reduserer bankenes kapasitet til å bidra til økt aktivitet i norsk økonomi.

– Nok en gang viser myndighetene at det er viktigere å regulere finansnæringen, enn å bidra til at næringen får vilkår som stimulerer til å bidra enda mer aktivt i distriktene, mener Hellman.