Desperat jakt på hvitvaskingskompetanse 

Bankene er aller mest utsatt for hvitvasking og terrorfinansiering, i tillegg til betalingsforetak og kryptovalutaforetak. Finansnæringen jakter desperat på flere medarbeidere som kan bidra til å forebygge og avsløre kriminelle transaksjoner. 

Tekst: MAGNE OTTERDAL Grafikk: OBM 

Mens Finanstilsynet bringer inn nye begreper som “muldyr”, “miksere” og “tromler” – uttrykk som refererer seg til nye metoder som kriminelle tar i bruk – setter finansnæringen stadig flere ansatte til å jakte på mistenkelige transaksjoner som kan rapporteres til Økokrim. Det er stadig noe nytt å lære i en kamp hvor motparten i raskt tempo klekker ut nye kriminelle metoder. 

VENTER ØKNING 

Ifølge Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat og avdelingsleder i Enhet for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, ble det i fjor innrapportert rundt 10 000 tilfeller av mistenkelige forhold fra finanssektoren. 

– Det ser ut som det skal bli mer i 2019, sa Damslora på et møte om temaet hvitvasking under Arendalsuka nylig, i regi av Finans Norge. 

Antall innrapporterte tilfeller reflekterer dels økningen av antall ansatte i finansnæringen som jobber med hvitvasking, økonomisk kriminalitet og compliance.  Det er nå rundt 4 000 ansatte i norske banker og andre finansbedrifter som har dette som hovedoppgave, ifølge advokat Atle Roaldsøy i Finans Norge. 

LÆRER NOE NYTT  

Det foregår nå en desperat jakt på finansmedarbeidere med kompetanse til å både forebygge og avsløre hvitvasking. Markedet synes støvsugd per i dag. Ifølge DNBs hvitvaskingsansvarlige, Roar Østby, har banken i dag 400 ansatte med fokus på økonomisk kriminalitet. På møtet i Arendal sa Østby at en utfordring er “å klare å holde guarden og risikoaversen oppe på et tilstrekkelig nivå, dagen lang og gjennom hele året.” 

–  Vi lærer noe nytt hver dag. Det er den læringen organisasjonen må være satt opp til å forvalte fortløpende. Det er det vanskelige og utfordrende, og dette skal ut til de 10 000 ansatte i DNB. Det er ingen som ikke jobber med en eller annen del av det å håndtere hvitvaskingskravene og tenke hvitvaskingsrisiko i bank i dag, sa Østby på møtet i Arendal. 

I fjor rapporterte DNB nesten 1 500 saker til Økokrim. Banken har blitt fulgt tett av Finanstilsynet, som har gjentatte ganger kritisert DNB mangelfulle hvitvaskingsrutiner. 

Østby, som selv har bakgrunn fra Økokrim, sier til DNB Nyheter at anti-hvitvasking er et område “hvor vi aldri kommer helt i mål,” fordi kriminelle nettverk utvikler nye og avanserte metoder for å skjule svarte penger. 

Han opplyser at DNB investerer i enda mer IT og kunstig intelligens i kampen mot hvitvasking. 

BANKENE MEST UTSATT 

Finanstilsynet rangerte nylig hvilke deler av finansnæringen som er mest utsatt for hvitvasking og terrorfinansiering.  Bankene troner fortsatt på topp sammen med betalingsforetak og virtuell valuta (se graf), ifølge rapporten “Risikovurdering – hvitvasking og terrorfinansiering”. 

Finanstilsynet skriver: “Banker, kredittforetak og finansieringsforetak er gjennom sin virksomhet i høy grad utsatt for risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Spesielt banker, som i tillegg til finansiering, tilbyr betalingstjenester og mottar innskudd, er utsatt. Banker som har en global tilstedeværelse, som tilbyr internasjonal betalingsformidling, som tilbyr Private Banking-tjenester, og som har stor eksponering mot utsatte sektorer og bransjer, vurderes å være særlig utsatte for hvitvasking og terrorfinansiering.” 

Selv om risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering varierer betydelig i de ulike deler av finansnæringen, minner Finanstilsynet om at mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsregelverket vil føre til økt risiko selv om virksomheten i utgangspunktet har moderat eller lav risiko. 

Dette er Finanstilsynets rangering av de ulike typer finansvirksomheters risiko for å bli rammet av hvitvasking og terrorfinansiering. (Kilde: Finanstilsynet). 

OMRÅDER Å PASSE PÅ 

For bank- og finansansatte er risikovurderingen nærmest en sjekkliste i finanskriminalitet. Ikke minst gjelder dette kryptovalutaområdet, som utvikler seg rekordraskt som kriminelles finanstumleplass:  

– Virtuell valuta anses å ha en høy iboende risiko for å bli benyttet til hvitvasking og terrorfinansiering, skriver tilsynet og introduserer nye uttrykk som muldyr, miksere og tromler: “I forsøk på å hvitvaske penger ved bruk av virtuell valuta benyttes tidvis såkalte muldyr”.  Tilsynet forklarer at “muldyr” er personer som ikke har en åpenbar naturlig sammenheng til den kriminelle virksomheten, men som får betalt for å utføre hvitvaskingsprosessen. 

– Bruken av muldyr kan skje på en rekke forskjellige måter, eksempelvis ved at muldyret mottar overføring av virtuell valuta som veksles til offisiell valuta og overleveres oppdragsgiver, skriver tilsynet. 

Virtuell valuta, eller kryptovaluta, er nå rangert som ett av de tre mest utsatte områdene for hvitvasking og terrorfinansiering, ifølge risikovurderingen. Firmaer som tilbyr oppbevaringstjenester og vekslingstjenester av virtuell valuta er underlagt rapporteringsplikten i hvitvaskingsloven. Finanstilsynet skriver: 

Monero er et eksempel på en valuta som er anonym og vanskelig å spore. Monero, men også Ethereum, blir akseptert som betalingsmiddel på det mørke nettet. Disse utgjør derfor en høy risiko for å bli brukt i terrorfinansiering, men også til å kjøpe varer og tjenester som ikke er terrorrelatert for ulovlig ervervede midler.” 

Ifølge Finanstilsynet er det rapportert om bedragerier via bankoverføringer som er vekslet til virtuell valuta, for eksempel hacking og telefonsvindel hvor bedragerne har fått tilgang til bankinformasjon. 

FINANSANSATTE IKKE POLITI 

Økokrims finansetteretnings-sjef Sven Arild Damslora sier jakten på mistenkelige transaksjoner om ikke handler om at finansmedarbeidere skal drive politiarbeid.  

– Vi ber ikke om at det private næringslivet skal drive etterforskningsarbeid.  Men vi vil jo ikke ha et samfunn hvor det er myndighetene som monitorerer alle disse transaksjonene. De rapporteringspliktige i bank, forsikring er de som kjenner kundene og produktene best. Derfor er rapporteringsansvaret lagt hos dem. De er nærmere pengestrømmene og forståelsen av dette, og de gjør en veldig bra jobb, konstaterte Damslora under debatten i Arendalsuka. 

Les Finanstilsynets risikovurdering her: