Arbeidsgiver plikter å ha oversikt over hvor mye og når du jobber. I tillegg har du krav på betaling for all jobb du gjør. Ikke så enkelt når grensen mellom arbeid og fritid blir stadig mer utydelig.  

Tekst: Sjur Anda og Svein Åge Eriksen Foto: Vidar Langeland 

 Klokken er kvart over ni om kvelden. Du sitter og ser TV2-nyhetene. Det plinger i telefonen. En epost fra en kollega. Kan du sjekke dette kjapt, er spørsmålet. Er dette et kjent bilde? Svarer du på jobbeposter og meldinger på kveldstid? Rydder du kanskje unna det siste på jobben etter at ungene har lagt seg? Moderne teknologi visker ut skillet mellom arbeid og fritid.  

– Mitt inntrykk er at arbeidstakere i dag bruker telefoner, iPader, bærbare PC–er og annen moderne teknologi på fritiden i større grad enn tidligere. Man har tilgang til systemene, og da er det fort gjort å svare på henvendelser som kommer, eller å rydde opp i det man ikke rakk på jobb, sier Jens Erik Romslo, avdelingsleder ved arbeidstidsenheten hos Arbeidstilsynet. Dette gir Arbeidstilsynet utfordringer i forbindelse med håndheving av regelverket.  

– Loven er klar, arbeidstid er den tiden du er disponibel for arbeidsgiver. Den tar ikke hensyn til en situasjon der grensene mellom jobb og fritid utviskes. Dette kan igjen medføre at kontroll og sanksjon ved brudd på arbeidstidsbestemmelsene, blir vanskelig, sier Romslo.  

Det blir vanskelig å holde oversikt over reell arbeidstid

FØR TIMER 

I lovverket står det at arbeidsgiver skal ha kontroll over arbeidstakers arbeidstid. Det kan være vanskelig dersom arbeidstaker stadig jobber på kveldstid og helg, gjerne uten å føre timer.  

– Start– og sluttidspunkt skal være tilgjengelig. Det kan være vanskelig for arbeidsgiver å ha den nødvendige oversikten hvis det arbeides på tidspunkt han ikke er klar over. At arbeidstakere ikke fører timer er også problematisk. Det blir vanskelig å holde oversikt over reell arbeidstid. Det vil til syvende og sist også gi tapt inntekt for arbeidstakerne. Hvis det er så stor belastning på jobb at man stadig må jobbe kvelder og helg, bør man gå i dialog med arbeidsgiver for å synliggjør dette. Samtidig har arbeidsgiver en selvstendig plikt til å kartlegge arbeidstiden. Med dette følger også et tilretteleggingsansvar for arbeidsgiver, sier Romslo, og fortsetter: – Sørg for at det du jobber blir registrert, og at arbeidsgiver er klar over det. Arbeidstaker har også et medvirkningsansvar.  

VET IKKE SITT EGET BESTE 

Mange setter pris på en fleksibel arbeidstid. Stor grad av egenkontroll og selv å bestemme når man skal jobbe, er med på å redusere negativt stress.  

– Det er mye positivt ved å ha en fleksibel arbeidstidsordning. Det hjelper for å få hverdagene til å gå opp. Vi er opptatt av om ordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Og her er det ikke sikkert at arbeidstakerne alltid vet sitt eget beste. Lange arbeidsdager over tid øker risikoen for flere sykdommer. I tillegg er arbeidskulturen forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og en del steder kan man kanskje stille seg spørsmål om hvor frivillig det egentlig er å jobbe mye? Det er viktig å vite at man ikke kan avtale seg bort fra at arbeidstiden skal være helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, sier Romslo.  

OK MED FRIVILLIGHET 

Runa Kerr, arbeidslivsdirektør i Finans Norge, synes det er greit å svare på eposter og lignende etter arbeidstid så lenge det er frivillig.  

– Vi må imidlertid ikke komme i den situasjonen at det blir et press på å besvare eposter på kvelden eller i helgene fordi sjefen ønsker det. Jeg har selv vært i en situasjon der det ble forventet at jeg var på epost hele tiden og hvor beslutningene ble tatt via epost, gjerne sene kvelder/helger. Var du ikke «på», var du også ekskludert fra å være med i diskusjonene. Det er ikke ok, sier Kerr, som ser at dette er noe som skjer i enkelte deler av arbeidslivet, uten at hun har noen holdepunkter for å si at det er utbredt.  

– Hvordan bør man kompenseres hvis man jevnlig gjør jobbrelaterte ting i fritiden?  

– Er man underlagt arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven, skal man kompenseres dersom utført arbeid er pålagt. Har man en stilling som er unntatt lovens bestemmelser, gjenspeiler ofte lønnen at man også jobber noe på «fritiden», sier Kerr.