Vil fastsette arbeidstiden 

 Arbeidsgiver må ha beslutningsrett når det gjelder plassering av den daglige og ukentlige arbeidstiden, men arbeidstiden skal selvfølgelig drøftes med de tillitsvalgte, sier arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i Finans Norge. 

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Morten Brakestad 

I dag er det slik at arbeidstiden fastsettes etter forhandlinger mellom Finansforbundets tillitsvalgte og ledelsen i den enkelte bedrift. Det betyr i praksis at de tillitsvalgte kan stoppe arbeidstidsendringer de er uenige i, selv om dette er innenfor arbeidsmiljølovens rammer. Opdal Kerr hevder at slik er det ikke i store deler av næringslivet. 

ULIKE BEHOV 

 Finansnæringen er i stadig endring og omstilling og effektive beslutningsmodeller er helt avgjørende. Siden bedriftene er forskjellige og har ulike behov, mener Finans Norge at det er arbeidsgiver som bør ha beslutningsretten når det gjelder arbeidstidens plassering. Vi skal selvsagt drøfte dette med de tillitsvalgte, men etter vårt syn bør arbeidstiden fastsettes av arbeidsgiveren, sier Kerr. 

Arbeidslivsdirektøren påpeker at ofte blir partene enige lokalt, men det skjer gjerne etter press på økt kompensasjon. Med et stadig fokus på kostnader og konkurranse utenfra, mener hun vetoretten på arbeidstid er uheldig og bør derfor endres. 

Lov- og avtaleverket er ikke tilpasset den hurtige utviklingen vi ser i næringen

Finans Norge ønsker også en endring av kompensasjonsreglene for avvikende arbeidstidsordninger. I dag er det slik at bedriftens ledelse og de tillitsvalgte lokalt kan avtale hvordan plasseringen av arbeidstiden skal kompenseres. Sentralavtalen fastsetter minimumsregler, men mange bedrifter betaler langt høyere satser for at de ansatte skal arbeide utover normalarbeidsdagen. 

 Bedriftene er forskjellige og har ulike behov. Noen har god råd, andre ikke. Vårt utgangspunkt er at det ikke er de sentrale tariffparterFinansforbundet og Finans Norge, som skal fastsette kompensasjonsregler. Vi vil heller ikke ha minimumsregler som etter sin natur ikke er tilpasset den enkelte bedrift. Det er ingen tvil om at partene lokalt står nærmest til å vurdere hva den enkelte bedrift har råd til å kompensere, ikke partene sentralt, understreker Opdal Kerr. 

VIL ENDRE 

– Hva mener du er den største utfordringen når det gjelder arbeidstid i finansnæringen i dag? 

 Det er at lov- og avtaleverket ikke er tilpasset den hurtige utviklingen vi ser i arbeidslivet, og de behov som er lokale når det gjelder tilgjengelighet overfor kundene. 

 Hvilke konkrete endringer må gjøres i dagens arbeidstidsbestemmelser for å løse denne utfordringen? 

 Et intervju er ikke tiden for forhandlinger. Som arbeidsgivere ønsker vi oss en rekke endringer både i lov og tariffavtalen, men vi er realister. Ting tar tid. Det kan imidlertid være områder Finans Norge og Finansforbundet kan enes om fordi vi begge mener det er behov for endringer. Men som sagt, det er det opp til partene å diskutere.  

Mange setter pris på en arbeidshverdag med stor grad av fleksibilitet

 Hva består den konkrete uenigheten mellom Finans Norge og Finansforbundet i? Er det så enkelt som at arbeidsgiverne ønsker at arbeidstakerne står til disposisjon for arbeidsgiverne lengst mulig i døgnet for minst mulig kompensasjon? Handler det egentlig om hvor mye arbeidsgiverne er villige til å betale for å få ansatte til å jobbe utover normalarbeidsdagen? 

– Dette handler ikke om noen utvidelse av den alminnelige arbeidstiden. Det er selvfølgelig ikke slik at arbeidsgiverne i finans ønsker at arbeidstakerne skal stå til disposisjon for arbeidsgiver hele døgnet til lavest mulig kompensasjon. Det er heller ikke representativt for norsk arbeidsliv. Det vi snakker om er plasseringen av arbeidstiden. Vmå erkjenne at bedriftenes behov og muligheter for å ha ansatte i jobb når virksomheten krever det varierer, på samme måte som behovene for fleksibilitet varierer for ulike arbeidstakere, påpeker arbeidslivsdirektøren. 

ØKT FLEKSIBILITET 

De siste årene har det ikke skjedd store endringer i arbeidsmiljøloven når det gjelder arbeidstid. Finans Norge er fornøyd med at grensene for kveldsarbeid ble flyttet, selv om de mener at lovgiver ikke gikk langt nok. Arbeidsgiverne hadde ønsket seg endringer knyttet til hvem som er omfattet av arbeidstidskapitlet i AML.  

EPOST-PRESS: – Vi må imidlertid ikke komme i den situasjonen at det blir et press på å besvare e-poster på kvelden eller i helgene fordi sjefen ønsker det, sier Runa Opdal Kerr.   

 Mange setter pris på en arbeidshverdag med stor grad av fleksibilitet. I dag gjelder denne fleksibiliteten for ledere og dem med særlig uavhengig stilling. Finans Norge ønsker at flere arbeidstakergrupper gis denne fleksibiliteten.  

 Hva ville konsekvensen bli av en fleksibel arbeidstid 24/7 for familie og fritid? Er det egentlig behov for denne fleksibiliteten? 

 Det er vel ingen som sier at vi skal ha en fleksibel arbeidstid 24/7. En fleksibilitet må forøvrig gå begge veier. De fleste ansatte er i løpet av sitt arbeidsliv i situasjoner hvor de trenger fleksibilitet hva gjelder arbeidet. Dette bør også arbeidsgiver ta hensyn til, og det gjøres også mange steder.  

IKKE NORMALT 

 I dag er normalarbeidsdagen 0800 til 1600 hovedregelen i vårt avtaleverk. Alt arbeid utover dette skal kompenseres i tid eller penger. Hva tenker du om normalarbeidsdagens fremtid? Hvor lenge tror du den vil overleve og hvorfor? 

 Som nevnt er normalarbeidstiden i finans ikke i tråd med resten av privat sektor. Normalarbeidstiden ble innført på et tidspunkt da arbeidslivet så helt annerledes ut. Åpningstidene var stort sett mellom 0800 og 1600, kanskje med unntak av torsdager, og kundene måtte besøke banken fysisk i denne perioden. Behovet for fleksibilitet er noe helt annet i dag og vi mener at dette også må gjenspeiles i tariffavtalen. Vi er opptatt av at ansatte skal ha gode ordninger, men hva som er hensiktsmessig i den enkelte virksomhet er det de lokale parter som er nærmest å vite, ikke de sentrale parter.