Finansbransjen endrer seg raskere enn noen gang. Det gjør ikke lovverket. Å få regelverket til å holde tritt med den teknologiske utviklingen er en utfordring, mener Geir Olsen i Finansdepartementet.

Tekst og foto: Sjur Anda

– Norsk finansbransje er helt front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Det er bra for sektoren og gjør den til en effektiv og produktiv bransje. Samtidig krever ny teknologi også nye reguleringer. Det er en stor utfordring for oss politikere og tilsynsmyndighetene, sier statssekretær Geir Olsen (V). Han holdt et innlegg på Fagpolitisk forum i Finansforbundet.

Deler av regelverket som regulerer bransjen er fra 1970-tallet, da den teknologiske utfordringen besto i innføring av minibanker. Men å endre en lov tar mye tid. Det skal utredes i offentlige utvalg, ting skal på høringer og høringssvarene skal vurderes i departementene, som i sin tur skal lage et lovforslag til Stortinget.

– Da tar det gjerne år å få på plass lovverket, og da er kanskje problemstillingen blitt uaktuell, sier Olsen.

Deler av lovgivningen får vi gjennom EU-regler settes inn i EØS-avtalen.

– Det har kommet et hav av reguleringer fra EU etter finanskrisen. Mye av det er bra, men det er også ting som ikke er så nødvendig her hos oss. Samtidig skjer det mye spennende på lovgivningen innen fintech fra EU-hold, sier Olsen.

Også på sikkerhetsområdet og kryptovaluta trengs det reguleringer. Der må myndigheten både forstå hva det betyr for bransjen og respondere på dette med nye regler.

– I tillegg kommer nye markeder som folkefinansiering og andre fellesplattformen, som trenger et regelverk tilpasset sin hverdag. Samtidig skal man også sikre forbrukeren når den tar i bruk disse tjenestene, sier Olsen.

FLERE KOKKER

For å komplisere det hele reguleres finansnæringen av to ulike departement. Justisdepartementet har finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom forbrukere og finansinstitusjoner, mens Finansdepartementet har ansvar for finansforetaksloven, som blant annet inneholder regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak.

– Hvordan skal dere klare å svare opp mot utfordringene de raske endringene gir?

– Vi må nok se om noe mer skal legges i forskrifter istedenfor lov. Men det er ikke helt uproblematisk, da Stortinget er lovgivende. Det skal ikke gå an å gjemme lovendringer som naturlig skal innom Stortinget i forskrift, sier Olsen.

STORTINGSMELDING ELLER NYE REGLER

Finansbransjen har lenge ønsket seg en egen stortingsmelding og en egen næringspolitikk for sektoren. Det er Olsen i utgangspunktet positiv til, men det er et ressursspørsmål.

– Det er ikke noen prinsipiell motstand i regjeringen mot en slik stortingsmelding. Det jobber bare rundt sju, åtte personer i avdelingen som skulle hatt ansvar for dette i Finansdepartementet. Samtidig ligger det en kø av EU-regler som skal inn i norsk lovverk. Akkurat nå ligger fem EU/EØS-reguleringer for finansnæringen til behandling i Stortinget. Det er vanskelig for disse personene å både få på plass EU/EØS-reglene og å jobbe med en stortingsmelding. Når vi spør bransjen hva de vil prioritere, så vil de heller ha på plass EU-reglene, så får stortingsmeldingen vente, sier Olsen.