Eiendomsmeglere på sultelønn

For eiendomsmeglerne Grethe og Geir er virkeligheten langt unna BMW, Rolex og fete lunsjer. For dem handler det om tapte sparepenger og en evig bekymring for om pengene dekker månedens regninger.

Tekst: Sjur Anda, foto: Morten Brakestad

Finansfokus har pratet med to meglere som sliter med å få endene til å møtes. Med tanke på deres forhold til arbeidsgiver vil de være anonyme.

– Det er en bruk og kastmentalitet på meglere. Kulturen er fremdeles at det er hver mann for seg selv og at kampen om oppdragene er en krig. Flyter du så flyter du, synker du så får du finne på noe annet, sier Geir, som jobber som megler i en mellomstor norsk by.

– Dette er et tankesett som går igjen i de store meglerkjedene, sier Grethe, som jobber et lignende sted.

Det er et satans press om å få ting til

MÅ MAKSE MASTERCARDET

De har begge en garantilønn på omkring 300 000 inkludert feriepenger. Men dette er penger som avregnes mot salgsprovisjon. Felles for dem er også at de jobber i markeder der antallet meglere har økt, uten at antall oppdrag stiger. Det er også lang omsetningstid på eiendommene som legges ut for salg.

– Det er et satans press om å få ting til. Da jeg begynte som megler hadde jeg greit med penger på sparekontoen. Det har jeg ikke lenger. Med barn og hus holder ikke provisjonsinntektene på lang vei. Mastercardet er makset hver måned, så det går stadig feil vei, sier Geir.

– Vi har tatt en lang utdanning, men tar hele risikoen ved ansettelse. Garantilønnen kvitteres mot provisjonen, slik at når du vel selger noe så går de pengene rett til arbeidsgiver. Man blir desperat etter å få solgt noe. Det er ikke nødvendigvis det beste for kundene, sier Grethe, som ønsker seg en lønn man kan leve av.

– Jeg synes arbeidsgiver bør gi oss en lønn slik at vi slipper å stresse livet av oss for å få solgt en bolig. I dag er det veldig enkelt å ansette nye meglere, og svært liten risiko for arbeidsgiver. Da er det enkelt for dem å øke bemanningen, også i markeder der det er overetablering.

BRANSJEN SER PROBLEMET

Også bransjen ser at den til dels har hatt store utfordringer med måten de håndterer lønn og ansatte, særlig hos de unge og nyetablerte.

– Mange unge sliter med å etablere seg. Det er et krevende yrke med mye ansvar som krever at du tar godt hånd om kundene. For å kunne lykkes som eiendomsmegler må man vinne kundenes tillit slik at man tiltrekker seg en oppdragsmengde som er stor nok til å leve av. I fullmektigtiden skal de unge få en opplæring og erfaring som gjør de i stand til å ivareta kunder og gradvis bygge sin egen oppdragsportefølje. I 2015 så vi at de unge ikke ble fulgt godt nok opp og at mange hadde vanskelig for å leve av inntekten de fikk. Mange fullmektiger hadde gjerne bare provisjonsinntekt. Noen foretak ansatte gjerne flere enn de trengte under mottoet swim or sink. Sånn ønsker vi ikke å ha det i bransjen. Da satte vi i gang et initiativ som skulle sikre at de unge ble tatt ordentlig imot og at de skulle få tid til å etablere seg og stå på egne bein, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

SVØM ELLER SYNK: Det er et tøft syn på de ansatte som møter eiendomsmeglerne mange steder. – Noen ansetter kanskje flere enn det de trenger, for å se hvem som klarer seg. Det er ikke en måte å behandle de ansatte på som bransjen kan akseptere, sier Carl O. Geving.. FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no #cfwesenberg

Han innrømmer dog at det ikke har vært helt enkelt å skape forståelse for dette.

– Det var motstand i bransjen, men vi har klart å snu trenden. Foretakene har i det store og hele tatt ansvar og fått på plass vilkår som skal sikre de unge opplæring og lønn, slik at de kan overleve i starten. Om vi har fanget opp hele bransjen vet vi ikke og det vil nok fremdeles være forskjeller fra sted til sted, sier direktøren.

2016 var på mange måter et ekstremår, da det ble utdannet alt for mange eiendomsmeglere, sammen med at det også var få oppdrag i omløp.

– Nå er antallet studenter redusert kraftig og oppdragsmengden er høyere enn noen gang på landsbasis, sier Geving, som dog ser at det er store regionale forskjeller.

– Noen steder er det nok for mange meglere i forhold til oppdrag. Da er det vanskelig å etablere seg. Enkelte arbeidsgivere jobber nok også fremdeles etter swim or sink-filosofien. Ingen vil innrømme at de ansetter for mange, men det forekommer nok dessverre fremdeles.

GOD SNITTLØNN

I snitt tjener eiendomsmeglere godt, med en gjennomsnittsinntekt på nær 800 000. Men variasjonene er store.

– De fleste fullmektiger jobber mye, og mange har en anstendig lønn. De som tjener dårligst har det gjerne tøffest. Her ser vi at det noen steder er en uakseptabel risikofordeling mellom ansatt og arbeidsgiver ved ansettelser av nye og uetablerte. Men vi tror det er en bedring på gang. I tillegg er markedet bedre nå, i alle fall i de store byene, sier Geving.