For tredje gang kommer det krav fra geografiske avdelinger til landsmøtet om at lønnsoppgjøret skal sikre en reallønnsøkning til alle medlemmer. – Mange bruker lønnskalkulatoren og blir frustrerte, sier Helge Knudsen.  

 Tekst: Magne Otterdal Foto: Marius Simonsen 

 ÅLESUND: Lederen for Finansforbundet i Møre og Romsdal går på ny i bresjen for kravet om en kraftig økning av det sentrale tillegget i lønnsoppgjøret. Helge Knudsen forteller at kravet om en reallønnsøkning – i motsetning til dagens fordeling på 30 prosent sentralt og 70 prosent lokalt av den sentrale og den lokale delen av lønnsoppgjøret – vil bli fremmet på det kommende landsmøtet i Finansforbundet. Det skjer for tredje gang. 

– Forbundet har vært for lite opptatt av at alle skal opprettholde kjøpekraften, sier Knudsen.  Han viser til flere beregninger som medlemmer har foretatt, som viser at det er mange som har hatt reallønnsnedgang. 

HOLD TRITT MED LØNNS- OG PRISVEKSTEN 

Mens fotografen finner vinkelen i duskregnet over Brosundet, forteller Knudsen hvorfor det er viktig at Finansforbundet ved sentrale forhandlinger sikrer en reallønnsøkning til alle medlemmer. 

– Det er viktig fordi medlemmene skal erfare at vi holder tritt med lønns- og prisveksten i samfunnet. Slik det er nå, går vi ofte i minus, på grunn av at det generelle tillegget er altfor lavt, sier Knudsen. 

– Hva er kravet til landsmøtet? 

– Vårt ønske og krav er at landsmøtet skal vedta at vi skal ha en reallønnsøkning i sentrale tarifforhandlinger. 

– Hvorfor er dette så viktig? 

– Det er viktig for at alle skal opprettholde reallønnen, i motsetning til i dag da mange går ned i reallønn. 

Knudsen peker også på at mange av forbundets tillitsvalgte rundt om i landet har utfordringer med å rekruttere nye, yngre medlemmer som følge av denne skjevheten i reallønnsutviklingen. 

– Når det sentrale tillegget blir så lite, blir det også vanskeligere å rekruttere nye og beholde eksisterende medlemmer. En del ser ofte liten verdi i å være medlem i et forbund som ikke klarer å sikre reallønnen gjennom de sentrale tilleggene. 

FORVENTER REALLØNNSVEKST 

Samtidig med intervjuet i Ålesund kommer en nyhetsmelding på Finansfokus.no der forbundsleder Pål Hellman og sjeføkonom Sven Eide kommenterer tallene fra det tekniske beregningsutvalget (TBU). Forbundslederen uttrykker “en klar forventing om reallønnsvekst” i årets oppgjør, og Hellman sier at det generelle tillegget skal utgjøre en større del av den totale lønnsrammen. 

Knudsen noterer seg forbundslederens forventning til oppgjøret som en bekreftelse på “distriktsopprørets” argumenter over flere år.  Men uten en reallønnsvekst fra sentralt hold, tror han det vil ta lang tid å rette opp skjevhetene. 

Medlemmene er blitt mer åpne om å diskutere egen lønn

Tall fra Finansforbundet viser at en firedel av årsverkene med regulativlønn ligger under 450 000 kroner per år i 2017, mens snittlønnen for regulativlønte heltidsansatte er i underkant av 600 000 per år i 2018. 

Strategien legges nå for å fremme kravet på det kommende landsmøtet. Sist gang, i 2016, stilte de syv geografiske avdelingene Agder, Buskerud, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Telemark, Vestfold og Østfold seg bak kravet om at “Finansforbundet skal i løpet neste landsmøteperiode ha oppnådd en fordeling mellom sentrale og lokale tillegg på rundt 50/50”.   

– Hvorfor er ordlyden i kravet endret?  

– På landsmøtet i 2016 var vårt forslag til landsmøtet at det skulle arbeides for at forholdet mellom sentralt og lokalt tillegg skal være 50/50. I den senere tid har vi sett at dette ikke alltid vil være nok for å opprettholde en reallønnsvekst. Derfor vil vi endre vårt krav til at det sentrale tillegget skal sikre alle en reallønnsvekst.  

Knudsen håper å få flere avdelinger med på å støtte kravet om en reallønnsvekst i de sentrale forhandlingene. Dette skal drøftes fortløpende frem mot landsmøtet, blant annet på vårens tillitsvalgtkonferanser i mars. 

Et krav vil også være at ansatte med lønn under 450 000, får hevet lønnen i den kommende landsmøteperioden. 

ÅPENHET OM LØNN BIDRAR 

Han forteller om en stadig økende tendens til å snakke åpent om lønnen blant Finansforbundets medlemmer. Frem til nå har lønn vært en veldig privat sak blant ansatte i finanssektoren. Lønnskalkulatoren på finansforbundet.no har bidratt sterkt til økt åpenhet. 

– At medlemmene er blitt mer åpne om å diskutere egen lønn, mener jeg er et godt bidrag til å få lønnsutviklingen i riktig retning, sier Knudsen. 

Han forteller at lønnskalkulatoren bidrar til frustrasjon blant kollegene, når de på den måten med noen tastetrykk raskt finner ut hvordan de ligger an. 

LØNNSFORSKJELLENE ØKER 

Siden han begynte i sin første bankjobb i hjemlige Skodje og Vatne Sparebank som 17-åring for 46 år siden, etter å ha fullført handel- og kontorlinjen, har Helge Knudsen vært med på en lang faglig reise.  Han tok bankakademiet og ble tillitsvalgt tidlig på 1980-tallet. 

– Det var mange som kom inn i bank på samme måte som meg. I dag er det høyskolene og rekruttering fra andre bedrifter som bidrar til å dra opp lønnsnivået, sier Knudsen. 

Han sier profilen i lønnsoppgjørene er snudd på hodet i de tiårene som har gått siden han begynte sin bankkarriere. 

– Den gangen var det 70 prosent sentrale tillegg og 30 prosent lokalt.  Det ble snudd helt på hodet som følge av at en på slutten av 1990-tallet mente at større lokale tillegg ville gi bedre lønnsutvikling i næringen. Det kan hende, men det har slått skjevt ut, og lønnsforskjellene er blitt større, avslutter Helge Knudsen.