Nytt cyberkrimsenter med 200 ansatte

Kripos bygger nå opp et nasjonalt cyberkrimsenter, NC3, som skal ha 200 ansatte innen 2022. Senteret startet blir politiets viktigste ressurs i kampen mot stadig økende cyberkriminalitet.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Axel Wilhelm Due

– Nå har cyberkriminalitet fått et så stort omfang at det er helt umulig for politiet å løse utfordringene dette innebærer. Derfor bygger vi nå opp NC3 som får i oppgave å forebygge og forhindre straffbare handlinger på området. Men la meg understreke med en gang: Dette er ikke en jobb vi kan løse alene. Gjerningspersoner og offer befinner seg ofte i ulike land. Oppdragsgiveren kan befinne seg i et tredje land. Dersom vi skal vinne kampen mot de cyberkriminelle, forutsetter det derfor en storstilt dugnad der alle gode krefter jobber mot et felles mål, sier nytilsatt leder Olav Skard Jørgensen. Senteret ble offisielt satt i drift fra 1. januar.

ENKEL ANMELDELSE: – Vi vil gjøre det langt enklere for publikum og næringslivet å anmelde alle cyberkrimsaker, slik at vi i neste omgang får et bredest mulig grunnlag for etterforskning, tiltale og domfellelse, sier Olav Skard Jørgensen, leder av nasjonalt cyberkrimsenter, NC3.

BREDT SAMARBEID

NC3-sjefen inviterer til et bredt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt for å løse de formidable utfordringene som cyberkrim medfører. Internasjonalt vil han samarbeide med Europols cyberkrimsenter i Nederland og andre politimyndigheter. Her hjemme vil han samarbeide nært med de 12 nye politidistriktene som parallelt med oppbyggingen av NC3 også får styrket sin kompetanse mot cyberkriminalitet. I tillegg ønsker han et tett samarbeid med næringslivet generelt og finansnæringen spesielt.

– En viktig oppgave for vårt nye senter blir å definere hvilke oppgaver som skal prioriteres. I den forbindelse vil et godt samarbeid med finansnæringen være viktig. Vi har allerede fått et godt samarbeid med Nordic Financial CERT som er finansnæringens felles forsvarsfront mot cyberkriminelle. (Se egen artikkel.) Men vi ønsker også et enda tettere samarbeid både med den enkelte bank og forsikringsselskap samt med de ansatte. De sitter på meget verdifull kompetanse. Dersom vi skal lykkes med å forebygge, forhindre og avdekke cyberkriminalitet er selve nøkkelen utstrakt kompetanse- og informasjonsdeling på tvers av alle enheter, understreker Skard Jørgensen.

VOKSER RASKT

Cyberkriminalitet vokser med rekordhastighet som en følge av digitaliseringen av samfunnet. Dette er også den kriminaliteten som rammer flest både privatpersoner og næringslivet. Samtidig er det forholdsvis få anmeldelser, noe som gjør politiets arbeid vanskelig.

Vi må gå systematisk til verks

I dag er det 80 ansatte i Kripos som arbeider med cyberkriminalitet, men det skal bli langt flere. Innen 2022 skal det ansettes 120 personer med ulik kompetanse, og alle skal arbeide i det nye cyberkrimsenteret som vil holde til i Kripos’ nye hovedkvarter på Bryn i Oslo.

Hvilken type kompetanse vil dere rekruttere til det nye senteret?

– Vi løser ikke dette med teknologer alene, selv om de blir en viktig ressurs. Vi trenger også nyutdannede politifolk, økonomer, sikkerhetseksperter, etterretningsfolk og folk med arbeidserfaring fra alle næringer som rammes av digital kriminalitet. Vi jakter med andre ord på en bred portefølje med kompetanse i oppbyggingen NC3.

STØRSTE UTFORDRING

I dag finnes det ingen sikre tall for hvor mange som rammes av cyberkriminalitet i Norge, men et løst anslag ligger på mellom 20 000 og 40 000 årlig.

– Å bygge et korrekt situasjonsbilde vil være det viktigste premisset for å styrke vår innsats i kampen mot cyberkrim. For å lykkes med å tegne et bilde av det viktigste som skjer på dette området, må vi gå systematisk til verks. Vi må starte med det grunnleggende å definere hva som egentlig er en cyberkrimsak, hvordan den oppstår, hvem som er aktørene, hvem som er ofre og hva som blir utbytte av straffbare handlinger. Når vi har bygget et situasjonsbilde vil vi også vite mer om hva som er de største utfordringene. På disse områdene vil vi prioritere våre ressurser.

Vil det ikke være slik at de kriminelle alltid vil ligge et hestehode foran politiet når det gjelder å ta i bruk teknologien for å utføre kriminelle handlinger?

– Det finnes ikke noe land i verden som klarer å løse alle sine cyberkrimsaker alene. Det gjør heller ikke vi. De kriminelle prøver hele tiden å holde seg utenfor Politiets søkelys. Men gjennom den nye satsingen som skjer på vårt nasjonale cyberkrimsenter, får vi bygget opp en kompetanse og en kapasitet som gjør oss bedre i stand til å drive grunnleggende etterretning i det digitale rom. Når vi i tillegg får etablert gode rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling nasjonalt og internasjonalt, så vil vi samlet sett være godt rustet til å ta opp kampen med de cyberkriminelle, avslutter Olav Skard Jørgensen, leder av nytt nasjonalt cyberkrimsenter, NC3.

 

CYBERKRIMINALITET

Angrep på/kriminalitet rettet mot datasystemer:

  • Datainnbrudd og dataskadeverk

Bruk av IKT som sentralt verktøy i utøvelsen av annen kriminalitet:

  • Bedragerier og utpressing ved bruk av IKT
  • Internett som marked for ulovlige varer og tjenester
  • Internett som arena for trakassering, trusler og vold
  • Trusler fra statlige aktører
  • Etterretning, sabotasje og påvirkning.

(Kilde: Kripos.)