Frustrasjon over at banken ikke oppdaget at den kunne få en hvitvaskingsskandale i fanget og krav om flere inkvisitoriske spørsmål til kundene, er blitt en del av hverdagen til de norske Danske Bank-medarbeiderne Gina Aukland og Tove Slapø.

Tekst: Svein-Thore Gran Foto: Sverre Christian Jarild

– Det er faktisk slik at vi må be om dokumentasjon på spill-gevinsten, dersom kunden hevder at det er kilden til pengene hun vil sette inn på en konto hos oss. Vi må vite hvor kundene har fått pengene fra og hva de skal brukes til, sier Gina Aukland. Hun er kunderådgiver i Sandnes og legger raskt til at hun selvsagt forklarer nøye hvorfor hun må stille spørsmål om hvor pengene kommer fra, dersom det er uklart.

Det er Aukland som har følt Danske Banks hvitvaskingsskandale tettest på kroppen fordi hun har direkte kundekontakt, mens Slapø som jobber i låneservice i Trondheim, bare merker det interne arbeidet som Danske Bank i Norge har satt i gang for å håndtere skandalen i Estland. Finansfokus treffer dem på Aker Brygge i forbindelse med en tillitsvalgtkonferanse i banken.

KUNDENE RINGER

De to forteller at de norske ansatte merker konsekvensene av hvitvaskingsskandalen på flere måter.

– Noen kunder ringer og spør hva som skjer. Heldigvis ble vi ganske godt påkledd for å håndtere situasjonen. Vi merket at banken hadde en plan for hvordan vi skulle takle situasjonen etter at Berlinske Tidende avslørte skandalen. Det har også kommet færre henvendelser enn vi trodde på forhånd, sier Aukland.

En annen effekt er selvsagt at oppmerksomheten mot hvitvasking har økt betydelig, noe som også skyldes andre forhold enn estlandssaken isolert, men begge mener den har bidratt til et ekstra søkelys i Danske Bank.

– Vi må alle på obligatoriske kurs mot hvitvasking, retningslinjene blir flere og tydeligere og ikke minst skal så godt som alle nyansatte jobbe med AML, altså hindre at hvitvasking skjer hos oss, sier Slapø.

KONGENES KØBENHAVN

Hun har tjent banken i 43 år gjennom virke i Forretningsbanken, Fokus Bank og nå Danske Bank, og er tydelig på at det som har skjedd, er uakseptabelt og uforståelig.

– Det føles som et svik at det har skjedd en sånn sak i vår organisasjon, og at det ikke ble oppdaget tidligere. Egentlig er dette gammel moro som fulgte med på lasset da vi kjøpte Sampo Bank og skulle ha vært oppdaget for lenge siden.

De er begge rimelig sikre på at en lignende hvitvaskingsskandale ikke kunne skjedd i den norske delen av banken, og at det skyldes forskjeller i norsk og dansk arbeidsliv.

– Den danske kulturen har vært mye mer lukket og folk har vært redd for å si fra om kritikkverdige forhold. Jeg tror folk er redd for sitt eget skinn fordi de ser at kostnadene ofte er høye. Danskene har mer respekt oppover enn det vi nordmenn har, og er redd for å bli upopulære, sier Aukland.

Begge tror at nøkkelen for å hindre at noen lignende skjer i fremtiden, ligger i en ny åpenhetskultur som omfatter hele konsernet.

– Vi må få åpenhet og ærlighet rundt prosesser i banken og en kultur for å si fra når noe er galt, på alle nivåer. Det er viktig at dette gjelder i hele konsernet, fordi mer og mer bestemmes i Danmark. Vi merket tydelig at vi ble mer direkte styrt fra Danmark etter at vi skiftet navn og ble en filial, og den norske konsernledelsen ble erstattet med en country manager, sier Slapø.

Begge ser også at ny lovgiving, bedre teknologi og mer kompetanse vil være viktige hjelpemidler for å hindre at dette skjer igjen, både i Norge og i den utenlandske delen av konsernet.

– Det kommer en ny ledelse som vil sette en ny agenda hvor det å bygge ny tillit må være det viktigste punktet, understreker Tove Slapø.