Mangler egen politikk for finansbransjen

Norske politikere vet ikke hva de vil med finansnæringen og hvilken kompetanse som er nødvendig fremover. Nå vil Finansforbundet ha en egen stortingsmelding om næringen.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sjur Frimand-Anda

Siden 2014 har Finansforbundet og Finans Norge arbeidet målrettet for at myndighetene tar grep for å konkretisere hva de egentlig vil med finansnæringen. Blant annet har forbundet tatt til ordet for å få en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen. Bortsett fra noen vage formuleringer hvert år i Finansmarkedsmeldingen, er det mye som mangler før myndighetene avklarer hvilken rolle, hvilke oppgaver og hvilket ansvar finansnæringen i Norge skal ha fremover.

Les om hvilke ambisjoner politikerne har finansnæringen her.

EGEN STORTINGSMELDING

– I Finansforbundet mener vi at våre medlemmer vil vært tjent med at rammebetingelsene for vår næring var langt mer avklart enn hva

POSITIVE SIGNALER: – Vi håper nå at politikerne står ved sine positive signaler fra Arendalsuka og prioriterer arbeidet med en egen stortingsmelding for finansnæringen, sier Dag Arne Kristensen, leder av politisk avdeling i Finansforbundet.

tilfellet er i dag. Finansnæringen har stor betydning for samfunns- og næringslivet i Norge. Næringen sysselsetter 50 000 og bidrar med en betydelig andel av verdiskapingen i norsk økonomi. En næring som har så stor betydning, bør ha en fremtidsrettet næringspolitikk som tydelig beskriver rollen og hvordan denne skal fylles. Derfor trenger vi en egen stortingsmelding der politikerne viser veien videre, og det haster, sier Dag Arne Kristensen, leder av politisk avdeling i Finansforbundet.

Under Finanskomiteens behandling av Finansmarkedsmeldingen 2018 i vår, fikk Finansforbundet støtte for ønsket om en egen stortingsmelding fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Om og eventuelt når en slik melding vil foreligge, er det ingen som kan si noe om i dag, men på Arendalsuka kom politikerne med positive signaler.

– Jeg setter pris på de positive signaler som kom fra Arbeiderpartiet og Høyre på vårt arrangement under Arendalsuka. Der uttalte politikerne en ambisjon om at de ønsket å satse på næringen og viste til hvor viktig en fremoverlent og effektiv finansnæring er for Norge og norsk økonomi. Det er et viktig fremskritt at de selv ser potensialet i næringen og ønsker en mer aktiv politikk. Men politikernes manglende tempo i utformingen av en egen politikk for næringen, gjør oss utålmodige. I dag preges næringspolitikken mer av historieskriving enn strategier for fremtiden. Nå ønsker vi at myndighetene i langt større grad konkretiserer hvordan de mener næringen bør utvikle seg fremover, hvilken kunnskap og kompetanse som er nødvendig, og hvordan digitaliseringen kan skape nye arbeidsplasser, understreker Kristensen.

NYE MULIGHETER

Hvert år legger regjeringen frem Finansmarkedsmeldingen for Stortinget. Denne meldingen forteller overordnet om finansnæringens rolle i samfunnet, men forbundet ønsker at meldingen skal være mer konkret når det gjelder hvilke forventninger og krav politikerne har til næringen.

– I årets Finansmarkedsmelding heter det at Regjeringen vil legge til rette for videreutvikling av finansnæringen. I tillegg sier Finansdepartementet at vi har en solid og innovativ finansnæring i Norge. Det er vel og bra, men i Finansmarkedsmeldingen blir det mange ord og lite handling. Derfor trenger vi en egen stortingsmelding om vår næring som både går i dybden og bredden på hva næringen skal være for hvem i tiden fremover, påpeker Dag Arne Kristensen.

Politikerne må vise veien, og det haster

På Arendalsuka nevnte Rigmor Aasrud (Ap), første nestleder i Finanskomiteen, at norske finansinstitusjoner har store muligheter for å eksportere tjenester til utlandet. Denne forretningsmuligheten har finansnæringen ikke vært flinke nok til å utnytte.

ØNSKER FORSKNINGSSENTER

Kristensen er spesielt skuffet over at politikerne viser liten interesse for næringens kompetansebehov fremover. Særlig uheldig er det at næringens behov for kunnskap og forskning ikke er omtalt i Finansmarkedsmeldingen 2018. Dette er ikke tilstrekkelig i en tid med store omstillinger og økende kompetansebehov.  Det er inspirerende at et bredt flertall i Finanskomiteen ønsker at dette arbeidet skal prioriteres. Det forventer Finansforbundet at regjeringen skal følge opp.

– Vi har ved flere anledninger spilt inn til politikerne hvor viktig det er å øke satsingen på kunnskap og forskning for finansnæringen. Det samme gjelder satsing på kompetanse. Men for at vi skal lykkes med å etablere langsiktig satsing på forskning og kunnskap, er vi avhengige av at myndighetene og næringen bidrar sammen. Dette er et sentralt element i å opprettholde næringens innovasjonskraft og sørge for en fortsatt effektiv finansnæring.

Han viser til at begge våre naboland har tatt dette på alvor og etablert egne miljøer som skal stimulere til økt satsing på forskning: Swedish House of Finance og Danish Finance Institute. Her har myndighetene og næringen selv bidratt med midler og støtte og sett at de må ta et løft for å styrke finansforskningen.

Kristensen håper nå at vår egen regjering raskt tar et tilsvarende initiativ.