Utdanningsprogrammet til SpareBank 1 SR-Bank og NTNU har vakt oppsikt. Kunnskapsdepartementet har vist interesse for prosjektet, og ønsker å benytte banken som eksempel til etterfølgelse.

Tekst: Siri Gjelsvik Foto: Tommy Ellingsen

STAVANGER: – Vi er ved et veiskille når det gjelder utdanning av våre ansatte, sier konsernrådgiver kompetanse, Karen Elisabeth Ramsland i SpareBank 1 SR-Bank.

Teknologiprogrammet konsernet har utviklet i samarbeid med NTNU, er satt sammen av deler av eksisterende masterprogram og kan påbygges videre. Programmet er spesielt tilpasset ansatte med bankfaglig bakgrunn og arbeidsgivers ønske om å videreutdanne sine ansatte, uten at de tas ut av verdiskaping over lang tid.

– Vi ville forberede oss på stadig økt digitalisering, og så behovet for et kortere og mer dynamisk utdanningsprogram for våre ansatte. De tradisjonelle, tunge utdanningsprogrammene er ressurskrevende og holder de ansatte borte fra verdiskaping i lang tid. Samtidig går den teknologiske utviklingen så fort at å bruke eksempelvis tre år på deltidsstudier, er mindre hensiktsmessig.

Les om de første studentene i teknologiprogrammet her.

BEHOV FOR KORTERE PROGRAM

Løsningen ble å skreddersy et opplegg i samarbeid med en utdanningsinstitusjon. Flere aktører ble vurdert, og NTNU var leverandøren som best og raskest forsto behovet. Samarbeidet mellom NTNU og banken illustrerer godt hvordan samfunnets behov for kompetanseheving kan møtes, og er grunnen til at Kunnskapsdepartementet vil trekke frem nettopp dette eksempelet.

– Tiden der mange rusher av gårde på store dagssamlinger og hører på foredrag, er i stor grad forbi. Vi får – og må ta – mer ansvar for egen læring i egen jobbhverdag. Vi skal fortsatt delta på fysiske samlinger, men da skal samlingen i seg selv ha en merverdi, gjennom å snakke, ha workshops eller lignende. Forelesninger kan fint gjøres via Skype eller webinarer. Samtidig finner vi nye måter å lære på, gjennom apper og gamification. For eksempel kan vi nå spille oss frem til kunnskap om Vipps, sier Ramsland.

LÆRING I FLERE KANALER

Nøkkelordene er kortere læringer gjennom flere kanaler. Det byr samtidig på større muligheter for hele organisasjonen.

– Videreutdanning er en kontinuerlig prosess. De aller fleste må holde seg i kontinuerlig faglig utvikling. På noen fagområder må vi ansette nye folk. Noen oppgaver forsvinner, eksempelvis oppgaver som roboter kan overta. Da er et godt videreutviklingsprogram viktig.

Vi er ved et veiskille for utdanning av ansatte

Over 50 ansatte meldte interesse for NTNU-programmet. I overkant av 20 – dobbelt så mange som opprinnelig planlagt – fikk tilbudet. Utvelgelsen foregikk i samarbeid med lederne og tillitsvalgte. Målet var å få til en god fordeling på divisjoner, alder og kjønn. I tillegg ble det vurdert hvor viktig det ville være for den enkeltes jobb å gjennomføre videreutdanning.

– Det er positivt med så stor interesse. Toget er sannsynligvis ikke gått for dem som ikke fikk anledning i første omgang. Dette er en kontinuerlig faglig satsing, uten at vi nødvendigvis vet hvordan eventuelle videre programmer vil se ut.

SMIDIG OG SKREDDERSYDD

– Første punkt i utviklingen av teknologiprogrammet, var å definere og avgrense behovet. Hva innebærer digitaliseringen? Betyr det at vi må kunne egne systemer, være superbrukere i sosiale medier, å kunne alle dippedutter og apper. Slike spørsmål startet vi med, sier Ramsland.

Svaret ble at de ansatte skal lære om programmering, men ikke nødvendigvis bli programmerere. De skal vite hvordan systemene fungerer og kunne mye om det som skjer for å bli gode bestillere og gode kravstillere til leverandører.

– En slik utdanningspakke får man ikke kjøpt ferdig, den må vi være med å skape selv, noe som også er en kontinuerlig utviklingsprosess. Neste program innen samme fagområde, vil neppe se ut som i dag. Så langt er dette programmet et godt eksempel på at alle er fornøyde – både ansatte og arbeidsgiver, avsluttet Ramsland