Trenden er outsourcing, økende bruk av vikarbyråer og konkurranseutsetting i offentlig sektor. I tillegg løses reglene for midlertidig ansatte opp. Samtidig ser stadig færre verdien av å være organisert. Fagforeningenes makt presses fra alle kanter.

TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

-– Vi får et arbeidsliv som er mer innrammet av kommersielle kontrakter som fagforeningene ikke har noe å si på, sier Ann Cecilie Bergene, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og fortsetter: – Den norske modellen er under press. Institusjonene består, men innholdet uthules slik at man ikke når de samme resultatene som før.

AFI gjennomfører arbeidslivsbarometeret for YS. Dette viser at en stadig synkende andel velger å organisere seg. I tillegg er det vanskeligere å få folk til å engasjere seg som tillitsvalgte.

-– Fagforeningene er en viktig part i den norske modellen. Med den trenden vi ser nå, kan de bli en svekket representant for de ansatte. Avtalene som gjøres, vil ikke forplikte nedover i organisasjonen i like stor grad når foreningene representerer stadig færre, sier Bergene. Hun ser også at noen arbeidsgivere driver tariffshopping, der de bevisst søker seg mot arbeidsgiverorganisasjoner som har «lettere» tariffavtaler.

–- Det er foreløpig ikke så utbredt, men slik shopping vil undergrave den nasjonale forståelsen av hvem man representerer, sier forskeren.

Det ikke legitimt å bygge en norsk festning

Globalisering og EU-tilpasning utfordrer også den norske modellen. Store deler av direktivene innen økonomi og handel gjør det vanskelig å etablere relevante og gode avtaler.

–- Det har vært flere dommer som gjør det vanskelig å kreve allmenngjøring av vilkår og snakke om sosial dumping. Eksempelvis kan utenlandske selskaper henvise til kollektivavtaler i hjemlandet når de konkurrerer i Norge. Dette setter press, sier Bergene, som gjerne skulle sett et større europeisk fokus fra fagforeningene.

– Fra et solidarisk ståsted er det ikke legitimt å bygge en norsk festning. Men når det kommer endringer utenfra som utfordrer den norske modellen, er det en naturlig reaksjon å stritte imot ved å trekke seg tilbake i det nasjonale skallet. For fagbevegelsens del er dette sjelden lurt. Det er bedre å tenke nytt, sier Bergene.

EVOLUSJON IKKE REVOLUSJON

Så langt har de strukturelle endringer i arbeidslivet ikke påvirket de norske arbeidstakerne så mye. Det er vesentlig dårligere arbeidsvilkår hos deler av den utenlandske arbeidskraften.

-– Men foreløpig ser vi ingen tegn til at dette spres til andre segmenter. Historien beveger seg langsomt og det skjer faktisk ganske lite på arbeidslivsfeltet i løpet av fem år. Men kriser kan tvinge frem nye løsninger raskere. Men samtidig endres bedrifts strategier stadig. Outsourcings trenden kan eksempelvis fort snu seg, sier Bergene.

TIDLIG I SVERIGE

Sverige var lenge den sosialdemokratiske bastionen. Med noen få unntak styrte LO og Sosialdemokratene søta bror med stødig hånd. Men de siste 15 årene har det skjedd mye med det svenske folkhemmet. Krisen på begynnelsen av 90-tallet gjorde det mulig med mange store forandringer på arbeidsmarkedet.

-– Vi fikk en modell som prioriterte lav inflasjon foran full sysselsetting. Det resulterte i ganske høy arbeidsledighet i mange år, særlig blant de unge, sier Tomas Berglund, forsker ved Institutionen för sociologi och arbetsvetenskap ved Gøteborg Universitet.

Samtidig gikk man bort fra sentrale forhandlinger mellom LO og arbeids giverorganisa sjonene. Hvert forbund forhandler for seg. I tillegg innførte man industriavtalen, som etterstreber at industrien skal være lønnsledende, og på den måten opprettholde konkurransekraften.

–- Resultatet er lav inflasjon og forholdsvis dårlig lønnsutvikling, sier Berglund.

TODELT ARBEIDSLIV

Sverige har også fått mer utvannede regler vedrørende ansettelsesvern og en liberalisering av reglene for midlertidige ansatte. Noe av det samme vil den norske regjeringen innføre.

-– Det har gitt en todeling av arbeidsmarkedet der de som har fast jobb er a-laget. Hvorvidt dette har gjort det vanskeligere å få fast jobb, er ikke klarlagt ennå. Men vi ser at det er store grupper som beveger seg i mer usikre ansettelses forhold. Faktum er at det er veldig vanskelig å få fast jobb for de svakeste, sier Berglund.

LEDIGHETSTRYGD UNDER PRESS

For svenske fagforeninger har arbeidsledighetstrygden vært en bastion. Det er de som har administrert ordningene, og det har vært en naturlig rekrutteringskanal. Men også her har det vært store forandringer.

–- I Sverige er ikke arbeidsledighetsforsikringen en obligatorisk og universell ordning. Den enkelte arbeidstaker må selv betale for å forsikre seg mot ledighet. A-kassa og fagforenings medlemskap har hengt tett sammen. Men nå har regjeringen økt avgiftene. I tillegg blir avgiften regulert ut fra risiko for ledighet. Det vil si at forbund med lav arbeidsledighet som Akademikerne har en lav avgift, mens Hotell og restaurant, der man har lave lønninger og høy risiko for ledighet, har høy avgift, forteller forskeren.

Dette har resultert et fall i organisasjonsgraden med nærmere 10 prosent.

-– Ledighetstrygden presses hardt. Dette går utover fagforeningene som mister medlemmer, sier Berglund. I dag er rundt 67 prosent av svenske arbeidstakere organisert. Dette er fremdeles et høyere tall enn i Norge.

INGEN NATURLOV

– Hva med Norge, tror du at vi også her vil se lignende endringer?

–- Da må vi se på hvorfor endringene skjer. Er de en nødvendig reaksjon på ting som hender i omverdenen, eller er de drevet frem ideologisk av nye ideer? Endringene i Sverige kom for en stor del av en ideologisk endring. Krisen på begynnelsen av 90-tallet var triggeren som gjorde forandring mulig. Men ønsket om en neoliberal avregulering kom langt tidligere. Dermed blir spørsmålet hvilken vei vil Norge gå. Dere har ikke kommet like langt i endringene. I tillegg har dere oljen som gir dere større frihet til å ta egne valg, sier Berglund.