Kunstig intelligens må reguleres
TEKST: SJUR FRIMAND-ANDA FOTO: SHUTTERSTOCK
KOMMENTAR: Det kan høres litt fjernt ut, litt science fictionaktig rett og slett, at datamaskiner med kunstig intelligens skal være en fare for menneskeheten. Mange har sett Terminator der det onde Skynet får bevissthet og kommer frem til at menneskene er den største faren for verden.
Men faktum er at stadig flere eksperter er skremt over utviklingen. Elon Musk, Stephen Hawkins og en rekke andre fremstående forskere og teknologer går langt i å advare mot kunstig intelligens.
Bør vi ta disse advarslene på alvor? Ja, i høyeste grad, mener jeg. Men for å forstå hvorfor, må vi forstå hva som vil skje med den teknologiske utviklingen. Det er to ting som danner grunnlaget for utvikling av kunstig intelligens; det er en mengde datakraft og tilgang til data. Datakraft blir stadig billigere og kraftigere, og data samles inn over alt i dag. Så grunnlaget for å skape tenkende dataprogrammer, er til stede.
Les om hvordan kunstig intelligens vil ta over mer av finansnæringens kundekontakt.
KYLLINGS IQ
Tenk deg en kylling, og at vi sier at den har en IQ på én. En gjennomsnittsperson ligger på omkring 100, mens amerikaneren William James Sidis (1898–1944), som kanskje var tidenes mest intelligente person, hadde en IQ anslått til å ligge mellom 250 og 300. Sidis kunne stave som ettåring og leste avisen da han var ett og et halvt. Da han var mellom fire og åtte år, skrev han fire bøker, og som 11-åring ble han tatt opp ved Harvard University. Ganske glup med andre ord.
I dag befinner datamaskinene seg et sted mellom oss vanlige dødelige og kyllingen. Så langt alt vel. Men så kommer vi til nøkkeluttrykket som forklarer hvorfor vi må frykte dataprogrammene. Eksponentiell utvikling. Sug litt på ordene. Eksponentiell utvikling.
Historisk sett har endringene i teknologi vært relativt langsomme. I århundrer har man drevet med jordbruk og jakt som hovedsysselsetting. Så kom den industrielle revolusjonen, der endringene økte noe. I 1947 ble verdens første transistor oppfunnet og forandret alt, selv om det skulle ta lang tid før vi så hvor viktig denne oppfinnelsen faktisk var. For transistorteknologien er fremdeles byggeklossen i dagens superprosessorer og dermed grunnlaget for moderne datateknologi. I 1969 kom forløperen til det som i dag er internett. Disse teknologiske endringene skaper grunnlaget for eksponentiell utvikling, som kort fortalt handler om at den teknologiske endringen vil akselerere stadig kraftigere. Litt som renters rente, bare mye sterkere.
Ekspertene spår at dataprogrammene vil være like smarte som mennesker og kunne gjøre de samme oppgavene allerede i 2029. De vil i sin tur være i stand til å skape enda smartere maskiner. Slik at vi i 2039 har maskiner som kanskje er 10 ganger smartere enn oss.
BLIR VI KYLLINGER?
Smarte maskiner er i seg selv ingen fare. Det er klart at denne utviklingen vil gi oss mange positive effekter og kanskje er det teknologien som klarer å utrydde sykdom og fattigdom. Men faren er at maskinene ser på oss mennesker på samme måte som vi ser på kyllingen – som uvitende dumme små krek. Og hva en kunstig intelligens vil gjøre med oss da, det håper jeg vi slipper å se.
For det begynner å haste, utviklingen går fort og ekspertene advarer. Det er nå vi må ta grep for å sikre oss at utviklingen av kunstig intelligens skjer til menneskehetens beste.
«Om vi lykkes med å skape kunstig intelligens, vil det være den største hendelsen i menneskets historie. Dessverre kan det også bli den siste, om vi ikke lærer hvordan vi kan unngå farene», uttaler en gruppe forskere med Stephen Hawking, Stuart Russel, Max Tegnmark og Frank Wilczek i spissen.
Drivkraften i teknologien er sterk og det går ikke an å stoppe den. Men vi må trå varsomt og dette spørsmålet bør absolutt løftes opp på politisk nivå, der forskning og utvikling av kunstig intelligens må reguleres, på lik linje med våpenindustrien. Og reguleringen må komme fort. Dette bør være et av de viktigste politiske temaene fremover. Men dessverre tror jeg at formueskatt, private barnehager og kontantstøtte fremdeles vil stjele oppmerksomheten. Rett og slett fordi trusselen oppleves så fjern.
