Hovedtillitsvalgt Birgitte Lorentzen i Helgeland Sparebank har vært en viktig støttespiller for Tove Aas etter det brutale ranet for tre år siden. Lorentzen ble selv ranet i Nordlandsbanken i Oslo i 1997. Senere utdannet hun seg til politi, jobbet hos domstolene og politiet før hun ble ansatt i Helgeland Sparebank i 2013.

TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: SVERRE CHR. JARILD

MOSJØEN: Finansfokus møter Birgitte Lorentzen i forbindelse med ankebehandlingen i Tove Aas-saken i Hålogaland lagmannsrett i juni. Hun har tatt turen fra Mo i Rana til Mosjøen for å bistå sin tidligere kollega. Hennes spesielle bakgrunn har vært til god hjelp for Tove Aas i den vonde og vanskelige tiden etter ranet.

RANET FØRSTE DAG

Birgitte Lorentzen vet hvordan det er å stå ansikt til ansikt med væpnede og maskerte ranere. Hun ble selv utsatt for et grovt ran på sin første arbeidsdag som ferievikar i Nordlandsbankens filial i Oslo i juni 1997.

– Jeg står og teller opp nattsafe på bakrommet, da jeg plutselig oppdager at det skjer noe ute i ekspedisjonslokalet. Bakrommet vi sitter på har vindu med «enveisglass», og vi observerer at to væpnede og maskerte ranere stormer inn i banken, hopper over skranken og begynner å plukke penger fra kassene. En av ranerne dundrer på døra til bakrommet. Jeg åpner og får da se at raneren står og holder et våpen mot hodet til en av mine kvinnelige kolleger. Ranerne truer oss med våpnene og ber oss om å snu oss mot veggen. Deretter tar ranerne med seg bagger med oppgjøret fra nattsafen og stormer ut av banken, forteller Birgitte Lorentzen.

På mindre enn to minutter er ranet over og ranerne løper ut til en ventende fluktbil, hvor det sitter en maskert medhjelper bak rattet. Ranerne forsvinner med et utbytte på 1,6 millioner kroner, og ranet blir aldri oppklart. Ingen av de ansatte kommer fysisk til skade under ranet, men mange av de ansatte er sterkt preget av ranet i lang tid etterpå.

BLE POLITI

Etter ranet jobbet Lorentzen noen år til som vikar i Nordlandsbanken i Oslo, mens hun fullførte studiene ved Westerdals reklameskole. I 2003 begynte hun som saksbehandler ved Borgarting lagmannsrett, før hun i 2007 startet å studere på Politiskolen i Oslo. Etter utdanningen gikk turen nordover til Mo i Rana. Her fikk hun først fikk jobb i Politiet og senere et vikariat ved Rana tingrett. I 2013 ble hun ansatt i Helgeland Sparebank i avdelingen for etterbehandling, depot og inkasso. I 2015 ble hun tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt i 2016.

– Jeg husker godt det som skjedde den dagen Tove Aas ble overfalt og ranet i sitt eget hjem. Det var svært dramatisk og hele lokalsamfunnet i Korgen var sterkt preget i lang tid etter ranet. I denne situasjonen var det helt naturlig for meg å ta kontakt med henne for å spørre om hun ønsket noen å snakke med. Hun takket ja til tilbudet, og vi fikk raskt god kontakt. Det var svært vanskelig for henne å være alene med den vonde opplevelsen. Min erfaring er at det er veldig viktig å få snakket ut etter traumatiske hendelser. Ingen reaksjoner er unormale etter en slik opplevelse, forteller Birgitte Lorentzen.

Hun fikk god bruk for sin spesielle bakgrunn både fra politiet og domstolene. En av de største påkjenningene etter å ha blitt ranet av maskerte gjerningspersoner, er å ikke vite hvem som skjuler seg bak maskeringen. Dermed er det lett å bli på vakt mot alle.

NATURLIG ROLLE

– Da jeg ble tillitsvalgt i Helgeland Sparebank i januar 2015, var det helt naturlig for meg å fortsette å bistå Tove Aas i den saken som pågikk. Da hadde det gått noen måneder fra det brutale ranet ble gjennomført. Til tross for intens etterforskning fra Politiet, var ingen av gjerningspersonene pågrepet på dette tidspunktet og saken heller ikke oppklart.

Derfor jobbet Lorentzen både mot politiet, påtalemyndighetene og tingretten for at Aas skulle få fremgang i etterforskningen, slik at ransofferet kunne få svar på hvem som sto bak ugjerningen. Gjennombruddet i etterforskningen kom først i mai 2016 etter at TV2-programmet Åsted Norge i februar hadde vist en overvåkningsvideo av ranerne som forsøkte å handle med bankkortene de hadde stjålet fra Tove Aas. På bakgrunn av tips kunne Politiet 10. mai pågripe to mistenkte gjerningspersoner i Oslo. Disse ble senere funnet skyldige og dømt i Rana tingrett til to år og tre måneders fengsel og til å betale en erstatning på 120 000 kroner til ransofferet. Ranerne anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Her ble straffen redusert til to år for hovedpersonen og ett år og seks måneder for medhjelperen. (Se egen sak.)

Vi har hatt jevnlig kontakt.

– Jeg har hatt jevnlig kontakt med Tove etter ranet, og det er ingen tvil om at det er en belastning for min gode kollega hver gang saken kommer opp. Derfor har det vært viktig for meg å være et medmenneske og bruke min kompetanse og opplevelser for å hjelpe og støtte Tove videre også etter at hun har sluttet i banken. Noen vil kanskje si at dette ikke er arbeidsoppgavene til en hovedtillitsvalgt, men jeg ser det som min klare plikt å stille opp for kolleger som blir utsatt for traumatiske hendelser eller som har andre utfordringer som gjør at de sliter på jobben, sier Birgitte Lorentzen som er glad for å kunne hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner.