For tre år siden fikk Tove Aas livet snudd på hodet. Da ble hun overfalt, ranet, truet og bakbundet av to maskerte gjerningspersoner på sitt eget soverom. 1. januar 2016 måtte hun slutte i jobben som rådgiver i Helgeland Sparebank på grunn av store helsemessige konsekvenser.

TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: SVERRE CHR. JARILD

MOSJØEN: Det er en regntung søndag i juni da Finansfokus møter Tove Aas og hennes bistandsadvokat Stein Olsvik i Mosjøen. Det er første gang hun står frem i mediene og forteller sin historie. Dagen etter skal hun på nytt møte i retten for å fortelle om det brutale ranet for tre år siden. I Rana tingrett ble begge ranerne i februar i år dømt til fengsel i to år og tre måneder. I tillegg ble de dømt til å betale Tove Aas en oppreisning på 120 000 kroner. Imidlertid anket begge ranerne dommen på alle punkter unntatt skyldspørsmålet. Ankebehandlingen skjedde i Hålogaland lagmannsrett 20. og 21. juni.

RANET PÅ SOVEROMMET

Tirsdag 12. august 2014 låser Tove Aas seg inn i det hun trodde er et tomt hjem på Tronesmoen i Korgen. Hun går rutinemessig på soverommet for å skifte, men her blir hun overrasket av to

maskerte og bevæpnede gjerningspersoner som sikter på henne med to våpenkopier. Hun prøver å flykte, men blir raskt overmannet og kommer til seg selv igjen da en av gjerningspersonene sitter over henne og holder henne over munnen.

Tove Aas blir stripset på hender og føtter. Ranerne forlanger å få vite koden til hvelvet i Helgeland Sparebank og at hun skal være med dem dit. Hun svarer som sant er, at hun ikke har koden. Da stjeler ranerne hennes to bankkort og tvinger henne til å oppgi sine PIN-koder. Så blir hun løsnet og ført ned i kjelleren. Der blir hun stripset på nytt på hender og føtter og forlatt i en hjelpeløs tilstand. Først én time senere blir hun funnet av sin søster og det blir slått full ransalarm i Korgen.

Påkjenningene etter ranet ble store

Ranerne tar også 16 500 kroner i kontanter fra Tove Aas, og i minibanken i Korgen rekker de å ta ut maksbeløpet på 9 000 kroner fra begge kortene før disse blir sperret. Deretter kjører ranerne i en stjålet bil til Hattfjelldal hvor de prøver å ta ut mer penger fra bankkortene, men da er bankkortene sperret og ranerne blir fanget opp av et overvåkningskamera i butikken.

BLE SYKMELDT

To dager etter ranet er Tove Aas tilbake på jobb i Helgeland Sparebanks filial i Korgen. Hun er fortsatt sterkt preget av det som har skjedd, men ønsker å komme tilbake til kollegene og jobben som rådgiver. Optimistisk som hun er, tenker hun at den aller beste medisinen etter det brutale ranet, er å fortsette i jobben som rådgiver i Helgeland Sparebank i Korgen. Hun blir også rådet det samme av andre.

– Jeg er overbevist om at jeg skal klare å bearbeide det jeg har vært gjennom. Derfor legger jeg lokk på mine egne følelser og går på jobben som normalt. Men etter hvert blir påkjenningene etter ranet så store at jeg ikke makter å gå på jobben lenger, selv om jeg får profesjonell bistand fra helsevesenet til å bearbeide de sterke reaksjonene, forteller Tove Aas.

1. januar 2016 blir hun sykmeldt fordi hun ikke lenger har krefter til å gå på jobben. Hun sliter fortsatt med store helsemessige konsekvenser etter ranet. Mange vonde tanker og følelser preger henne etter det brutale ranet.

SISTE: Ranerne fikk redusert straff.

LØST PÅ TV2

Helgeland politidistrikt satte inn store ressurser for å oppklare det brutale ranet, men selv om de publiserte en overvåkningsvideo av de antatte gjerningspersonene i lokale medier ga ikke dette resultater. Først etter halvannet år ble de to ranerne tatt og pågrepet etter at TV2-programmet Åsted Norge viste overvåkningsvideoen der ranerne ble gjenkjent. Tips fra seerne førte til at gjerningspersonene kunne pågripes og saken oppklares i mai 2016.

– Jeg er evig takknemlig for at TV2 tok saken. Uten deres innsats ville ikke saken blitt oppklart, og det ville blitt en enda større påkjenning for meg. Likevel er det mange spørsmål jeg aldri får svar på. Hadde ranerne observert meg på forhånd siden de visste når jeg kom hjem etter jobben og hvilke rutiner jeg hadde? Hvordan kunne de ellers vite at jeg var alene i huset på dette tidspunktet? Ranerne hadde i tillegg kjørt 100 mil helt fra Oslo og til mitt hjem for å gjennomføre ranet. Det kunne umulig være tilfeldig, sier Tove Aas ettertenksomt.

HJELP OG STØTTE

Tiden etter ranet har vært tung for Tove Aas. Den tøffeste perioden var umiddelbart etter ranet og frem til ranerne ble pågrepet i mai 2016.

– Det vanskeligste har vært å ikke vite hvem som tok seg inn i mitt hjem og utførte det brutale ranet. I perioden etterpå har jeg vært ekstra mistenksom blant annet på skrape lyder. Men heldigvis har jeg fått veldig god hjelp og støtte både av familie og venner. Det offentlige hjelpeapparatet og støtten fra banken har også vært veldig god i den vanskelige tiden.

Aas trekker spesielt frem bistanden fra bankens hovedtillitsvalgt Birgitte Lorentzen.

– Hun har vært helt suveren og hennes bakgrunn fra politiet har vært til stor hjelp for meg. Siden hun også har vært utsatt for et grovt ran, vet hun hvilke reaksjoner som kommer. På den måten har hun vært en veldig god samtalepartner som også har hjulpet meg til å sette ord på det som har vært vanskelig.

– Det eneste jeg ønsker er å legge saken bak meg og gå videre. Nå har livet mitt stått på vent i snart tre år, og i tillegg har jeg vært nødt til å slutte i jobben på grunn av de store påkjenningene ranet har påført meg. Jeg har problemer med å sove, er veldig var for lyder og reagerer på å se noen som bruker heldekkende motorsykkelhjelmer. Jeg er hele tiden på vakt, og det tærer voldsomt på kreftene, forteller Tove Aas lavmælt.