Startet egen fagforening

Wojciech Stachura syntes lønnen var dårlig og at ledelsen utnyttet de ansatte ved Nordeas operasjonssenter i Lodz. Løsningen ble å starte egen fagforening.

TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

LODZ: I februar 2013 begynte Wojciech Stachura ved Nordea Operations Centre (NOC) i Lodz. Han gledet seg til å jobbe i en nordisk bedrift. Der så han for seg ordnede forhold og en god lønn. Første overraskelsen kom da han fikk lønnstilbudet. De tilbød ham 1 600 zlotys etter skatt. Han hadde forventet rundt 2 500. Selv om han ikke var fornøyd, tok han jobben. Det var dårlige tider i Lodz, med en arbeidsledighet på rundt 15 prosent.

Etter hvert begynte han også å se andre ting som ikke var så bra. NOCs arbeidstider fulgte den nordiske kalenderen med ferier og helligdager. Dermed endte han opp med å jobbe nesten hver eneste polske helligdag. Han fikk riktignok fri etterpå, men savnet å være med å feire de polske høytidene.

NY TRADISJON: Tradisjonelt er polske fagforeninger stå-på-krava- og streike-typen. Wojciech Stachura ser mer på den nordiske modellen. – Vi ønsker å jobbe sammen med ledelsen for å skape gode arbeidsplasser, sier han.

I tillegg var det mye rot med registrering av overtid. Ledelsen hadde ansvar for å fylle ut dette, men det ble svært ofte glemt. Et annet problem var en svært høy turnover på personalet, rundt 20 prosent i Stachuras avdeling.

­– Jeg ble veldig overrasket over at det var så mange mangler. Nordiske selskaper har veldig godt rykte her i Polen. Samtidig så vi at de som gjorde lignende oppgaver i Skandinavia, gjerne tjente seks til åtte ganger så mye som oss, forteller Stachura, som er klar over at det er vanskelig å sammenligne polske og skandinaviske lønninger.

– Poenget var at vi var underbetalte, også målt etter polske lønninger. Alt dette gjort meg sint, og jeg mistet tillit til Nordea, sier han.

TRENGTE TI MEDLEMMER

Så en dag vinteren 2014 satte han seg ned med de polske arbeidsrettslovene. Først fant han ut hva man som arbeidstaker kunne forvente av sin arbeidsgiver. Så kikket han ekstra nøye på regelverket for fagforeninger. Han fant fort ut at det ikke var så veldig komplisert å starte en ny forening.

– Vi hadde utfordringer på arbeidsplassen, så hvorfor skulle vi ikke ta dette i våre egne hender og prøve å gjøre noe aktivt? sier Stachura.

For å starte en forening trengte han ti medlemmer. Det viste seg da at det allerede var en fagforening på huset. Solidaritet hadde en avdeling som ikke hadde gjort så mye av seg. Denne ble avviklet våren 2014 i forbindelse med arbeidet Stachura gjorde. Han fikk i den forbindelse kontakt med Hans Christian Riise, leder av Nordea Union Board (NUB), som tok godt imot det nye tilskuddet til fagforeningsstammen.

– Vi var ikke formelt etablert ennå, men fikk likevel dra til NUBs møte i begynnelsen av mai 2014. Det var helt fantastisk. Vi fikk veldig god støtte i vårt arbeid med å etablere foreningen. Dette ga oss mye energi og kunnskap i oppstartingsfasen, forteller Stachura.

I begynnelsen av juli 2014 var alt klart. Ti medlemmer var samlet til etableringen. Vedtektene var ferdige, og foreningen var et faktum.

SKEPTISK LEDELSE

I Polen har fagforeninger et ryke på seg som bråkmakere. Streik og konflikt er arbeidsmetodene. Så det var med en viss skepsis ledelsen møtte den nye fagforeningen.

– Den var litt overrasket og hadde mange spørsmål i begynnelsen. Nå har vi jobbet sammen i to år, og vi opplever at det i dag er et godt tillitsforhold. Vi har satset mer på den nordiske modellen, med samarbeid og enighet i stedet for konflikt. Det viktigste er å finne gode løsninger, sett både fra arbeidsgivers og arbeidstakers ståsted, sier den unge fagforeningsmannen.

– Hva har dere oppnådd så langt?

– Vi har vokst til 140 medlemmer. Fremdeles ikke så mange, med tanke på at det er rundt 1 600 ansatte i NOC. Vi har et godt innblikk i driften av selskapet og er en diskusjonspartner i beslutningene som påvirker våre ansatte. Vi representerer de ansatte i forhandlinger med ledelsen og påvirker på den måten arbeidsforholdene. Vi har hatt eksempler der nyansatte fikk høyere lønn enn ansatte som hadde vært her lenger. Men det løste seg. Uten vår påvirkning kunne Nordea kommet seg unna med dette. I tillegg har vi støtten fra NUB, der vi kan løfte opp våre viktigste spørsmål på et internasjonalt nivå. Det er veldig verdifullt, forklarer Stachura.

– Hva er de største utfordringene fremover?

– Vi må bli flere, slik at vi står sterkere. Målet er 200, da vil vi også ha mulighet til å ha en som jobber på heltid med fagforeningsarbeidet. Ellers er lønnsnivået en stor sak. Det må opp, men det er et vanskelig tema. Jeg frykter at selskapet vil lide hvis de fortsetter å betale oss dårlig. Fortsatt høy turnover og misfornøyde ansatte, vil gå ut over servicenivået, avslutter Stachura.