Seniorene trives i finansbransjen

En ny rapport viser at seniorene trives med å jobbe i finansbransjen. Samtidig får de ikke den kompetanseutviklingen og karriereplanleggingen de trenger for å stå lenger i jobb.

TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

Når finansnæringen skal legge til rette for at de over 55 skal stå lenger i arbeidslivet, handler det i stor grad om mer ferie, fritid og fleksible arbeidstidsordninger. Det viser rapporten «Seniorer i finansnæringen», utarbeidet av PROBA samfunnsanalyse på oppdrag fra Finansforbundet, Finans Norge og Senter for Seniorpolitikk.

Men det er ikke nødvendigvis mer fritid og fleksibilitet som er avgjørende for om seniorene står lenger i jobb. I undersøkelsen har man spurt pensjonister om hva som var årsaken til at de gikk av med pensjon. Mer fritid var riktignok den fremste årsaken, men også faktorer som endrede arbeidsoppgaver, feil kompetanse og belastende arbeidshverdag kom høyt opp.

– Undersøkelsen viser også at seniorene er endringsvillige og kan tenke seg nye arbeidsoppgaver. Flytting er derimot lite populært, forteller prosjektleder Audun Gleinsvik i PROBA. Vi møtte ham da rapporten ble lagt frem i slutten av august.

MANGE SENIORER

NY RAPPORT: Rapporten viser at trivselen er stor hos seniorene i finansbransjen.

Finansnæringen har en stor andel yngre seniorer, noe som fremover vil gi bransjen et betydelig behov for nyrekruttering. Dette selv om omstillingstakten opprettholdes og antall ansatte i bransjen blir redusert.

– Den høye andelen arbeidstakere i alderen 55–66 år tilsier at seniorpolitiske tiltak har sterk effekt. Behovet for nyrekruttering kan reduseres hvis man i stedet klarer å øke effektiv pensjoneringsalder, sier Gleinsvik. For finansbransjen har i større grad enn andre bransjer hatt gode bedriftsinterne pensjonsordninger, noe som kan forklare hvorfor det er så lav andel ansatte over 66 i bransjen.

ENDREDE KOMPETANSEBEHOV

De siste årene har vi sett en kraftig endring i hvilken kompetanse næringen etterspør. Arbeidsoppgavene er endret eller holder på å endres. Dette har i stor grad blitt løst ved å sende ut eldre med sluttpakke og å få inn yngre med rett kompetanse. Sluttpakkeracene har vært omfattende. Det samme har rekrutteringen av yngre høyt kvalifisert arbeidskraft vært.

– Løsningen er kanskje å satse mer på kompetansebygging og karriereplanlegging og mindre på sluttpakker, hevder Gleinsvik.

På denne måten kan man beholde arbeidskraft som kjenner bransjen, som er dyktige og endringsvillige.

«Karriereplanlegging og etterutdanning er relativt lite benyttet som seniorpolitiske tiltak i næringen. Ettersom kompetanse er avgjørende for hvem som får tilbud om sluttpakke, fremstår økt bruk av karriereplanlegging og etterutdanning som mer relevante tiltak fremover enn tradisjonelle seniortiltak med redusert arbeidstid», heter det i rapporten. Her må det en endring til for å lykkes. Rapporten viser at yngre i større grad foretrekkes når det kommer til utviklings- og kompetansetiltak. Her har bedriftene et klart forbedringspotensial, særlig når de mener de er tjent med en høyere pensjoneringssalder.

Les hele rapporten her.