Kunstig intelligens vil komme med rakettfart og forbedre produkter og tjenester, hevder Tom Einar Nyberg i Capgemini. Samtidig er det også farer ved den nye teknologien.

TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

– Mange ser på kunstig intelligens (KI) som en egen greie, ja, som et eget produkt. Det vil ikke nødvendigvis komme en rekke nye produkter. Men de vi har, blir kraftig forbedret ved bruk av KI. KI kommer til å integreres i en rekke tjenester og prosesser, som vil bli både bedre og smartere. Og etter hvert som ting blir smartere, forventer du at det skal være slik over alt, sier Nyberg. Han er ansvarlig for Capgeminis tjenester innenfor Process Excellence og Robotics i Norden. Han sammenligner KI med wifi: – Du blir skuffet hvis du kommer et sted uten wifi. På samme måte vil vi etter hvert forvente at produkter og tjenester skal være smarte.

Smarte produkter og tjenester vil være skreddersydd hver enkelt i mye større grad enn i dag.

– Eksempelvis vil saksbehandling i finansbransjen, enten det gjelder skadeoppgjør hos et forsikringsselskap eller lånesøknad hos en bank, bli bedre og mer naturlig. Og dem som ikke tilbyr slik saksbehandling, vil oppleves som gammeldagse, sier Nyberg, som understreker at KI også vil gi oss produkter og tjenester som i dag ikke finnes.

– KI tar aldri pause, jobber jevnt og trutt hele døgnet, og selvlærende programmer vil forstå oss og møte oss på en stadig bedre måte, forteller Nyberg.

Et smart produkt som er på plass allerede er chatbots. Finansfokus har møtt chatboten James, som blant annet er tatt i bruk av SR-Bank.

FORUTSETNINGENE ER PÅ PLASS

Ifølge Nyberg er flere av forutsetningene for å utvikle KI på plass. Datakraft er billig, internett samler opp og distribuerer data, og det finnes store mengder ustrukturert informasjon som kan prosesseres.

– Informasjon er som bensin for KI, som trenger data for å kunne tolke, trene og bli bedre. KI bygges på at dataprogrammene selv erfarer gjennom interaksjon og data og derigjennom også justerer seg selv. Jo mer data som er tilgjengelig, jo smartere blir programmene, forteller han.

Informasjon er som bensin for KI

Prinsippet bak KI er at man programmerer inn hvordan KI-en skal konsumere og behandle ustrukturert data og hvordan den skal tenke og beslutte ut fra disse dataene. Men dataprogrammet må lære seg språket innen det feltet den jobber. Eksempelvis må den forstå hva en forsikring er og hva skadeoppgjør er, hvis det er en forsikringsrobot.

FARLIG SUPERINTELLIGENS

Mange eksperter har advart mot KI. De mener at vi ikke vil ha kontroll på en superintelligent datamaskin. Det er også stor frykt rundt hva som kan skje hvis KI implementeres i våpen. Teslas Elon Musk og mange andre er bekymret. Nyberg forventer at vi vil kunne ha superintelligente dataprogrammer en gang mellom 2025 og 2040.

– Det er med andre ord bare et spørsmål om tid. Dette vil kunne gi oss generelle KI-tjenester som hjelper oss med det aller meste. I dag og i mange år fremover vil disse dataprogrammene være begrenset til smalere tjenester, sier Nyberg.

TRUER ARBEIDSPLASSER

Ifølge forskning til Forrester Research vil Robotic Process Automation, RPA, i løpet av to år true arbeidsoppgavene til minst 230 millioner saksbehandlere med enkle arbeidsoppgaver, hvilket tilsvarer ni prosent av verdens arbeidsstokk. I årene som følger vil dataprogrammene bli stadig smartere, og flere og flere av oss vil se jobbene våre forsvinne. Finansbransjen er en av dem som vil bli hardt rammet. Samtidig viser historien oss at når arbeidsplasser forsvinner på grunn av ny teknologi, kommer det nye til, som ikke fantes før.