Ikke fritt frem for outsourcing

Arbeidsmiljøloven har et strengt oppsigelsesvern hvis bedriften planlegger å sette ut deler av virksomhetens drift på oppdrag til selvstendige oppdragstakere i enkeltmannsforetak. Utsetting til en annen bedrift som for eksempel et aksjeselskap, rammes i utgangspunktet ikke av arbeidsmiljøloven.

Det engelske ordet outsourcing har etter hvert glidd inn i språket vårt. Folk flest har en forestilling om hva begrepet innebærer, men det er viktig å presisere at outsourcing ikke er det samme som virksomhetsoverdragelse.

TO EKSEMPLER

Jeg skal illustrere outsourcing med et par eksempler.

Fra byggebransjen er det velkjent at snekkere/tømrere mister jobben hos arbeidsgiver for så å bli innleid som selvstendig næringsdrivende. De må selv holde arbeidsredskap, forsikringer (især yrkesskade) og regnskap. Det samme gjelder arbeidsgiveravgift og ansvar for skattetrekk samt sykeforsikring i folketrygden eller forsikringsselskap. Noe oppsigelsesvern har man ikke.

I ett av våre største forsikringsselskaper hadde de en egen tariffavtale for såkalte assurandører, som i hovedsak drev med oppsøkende salg. Man kom til at distribusjonen kunne gjøres billigere ved å sette i gang et alternativt salgsapparat, basert på selvstendig næringsdrivende, uten arbeidsavtale med selskapet.

I det siste eksemplet begikk selskapet etter min oppfatning tariffbrudd. Dette fordi man overlot til kontraktører, som i realiteten ikke var selvstendige oppdragstakere, å utføre salgsoppgaver på andre og dårligere vilkår enn hva som fulgte av tariffavtalen. Kontraktørene var i realiteten ansatte i selskapet og hadde krav på tarifflønn, forsikringer og oppsigelsesvern. Saken ble imidlertid ordnet utenfor rettsapparatet.

STRENGT OPPSIGELSESVERN

Arbeidsmiljøloven § 15-7 nr. 3 har et strengt oppsigelsesvern for å begrense kontraktørvirksomhet og lyder slik:

«En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved hjelp av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift.»

Oppsigelsesvernet som ligger i bestemmelsen, er ifølge lovforarbeidene strengt, og arbeidsgiver kan i det enkelte tilfelle ha en tung bevisbyrde med hensyn til nødvendighetskriteriet. Dette for å begrense kontraktørvirksomhet.

Skulle oppsigelsesvern etter § 15-7 nr. 3 bli påberopt i en oppsigelsessak, vil domstolene foreta en kritisk gjennomgang av om oppdragsmottakeren er selvstendig næringsdrivende. Resultatrisiko, tilgang til kontor, arbeidsredskap, telefon og så videre trekkes inn i en selvstendighetsvurdering. Rett til å motta oppdrag fra andre, sammen med spørsmål om selvstendighet med hensyn til arbeidsutførelse, er også viktige elementer i denne vurderingen.

En oppsigelse kan bli kjent ugyldig og arbeidstaker kan tilkjennes erstatning hvis en domstol konkluderer med at outsourcing i en gitt sak innebærer kontraktørvirksomhet etter aml. § 15-7 nr. 3.

Hovedavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge inneholder viktige prosedyreregler som må følges, dersom bedriften planlegger å outsource noen del av virksomheten. Her er det viktig at de tillitsvalgte følger nøye med. Se Hovedavtalens § 20.

REIDAR O. HENNING er advokat i Finansforbundets sekretariat.  (Foto: Ricardo.)