HOKKSUND: – Beholde huset, beholde huset, det er den eneste tanken jeg har. Jeg er så redd for hva jeg skal gjøre hvis jeg må selge, sier Håvard Galambos Kristiansen (28).

Huset tilhørte mormoren hans, frem til hun døde for to og et halvt år siden.

– Vi har vært så mye her gjennom hele oppveksten. Vi var veldig nær. Jeg mistet far da jeg var åtte, da ble mamma alene med oss tre barna. Mormor var vårt andre hjem. Hun passet oss når mamma var på jobb. Jeg var innom hver dag, hun spurte hvordan det gikk. Vi badet, tullet, bakte og så på TV. Det var tungt å miste henne. Jeg ble så glad da jeg fikk mulighet til å kjøpe huset hennes. Det er viktig for meg, sier Kristiansen.

60 KVADRAT

Huset er 60 kvadratmeter, med ett soverom og to boder i tillegg til kjøkken, stue og bad.

– Det er jo ikke noe voldsomt. Men det er så mye mer enn bare et tak over hodet for meg. Og det er jo ikke bare å bytte til leilighet heller som noen sier. Det koster jo like mye, for mindre plass. Og så er det ofte liten plass til biler utenfor.

Bil er en av hobbyene hans. Mekking, vasking og detaljering. Han har dessuten vært sjåfør for paraglidere og kjørt dem mellom der de tar av, og der de lander.

– Men nå er det snart ikke penger til drivstoff heller, for ikke å snakke om mat. Jeg må ha bil for å komme meg på jobb. Men jeg har en billig bil uten lån, så det er ikke noe å spare der heller, sier han.

DOBLET

Da han overtok huset, betalte han mellom 6 500 og 7 000 i måneden på boliglånet. Nå nærmer det seg 12 000 i måneden.

– Det gikk veldig greit i begynnelsen, men nå er det nesten doblet. Jeg begynte å merke renteoppgangen i fjor høst, da var det så mye annet som også ble dyrere. I hele år har det blitt verre og verre.

Kristiansen har snakket med Sparebanken Øst for å se på hvilke muligheter som finnes. Han venter på beskjed om avdragsfrihet kan la seg gjøre en periode.

– Jeg fikk et budsjettark fra banken til å fylle ut. Markere hva som kommer inn, og hva som går ut. Jeg gjør det, og det gir en liten oversikt. Men det er demotiverende også. Jeg ser jo at det bare går noen dager fra lønnen har kommet inn, til nesten alt har gått ut igjen. Jeg har 4 000 kroner i måneden til mat, drivstoff og andre ting.

STRESSENDE SITUASJON

Når banken sender brev om renteendring, går Kristiansen inn og ser på tallene, og sjekker lånet hver måned.

– Men jeg har flere ganger fått melding om at det ikke står nok der, selv om jeg mener jeg har lagt inn det som står i papirene. Det skaper mye stress.

Kristiansen har ikke snakket med banken om det går an å gjøre noe med renten.

– Jeg visste ikke at det gikk an. Jeg leser bare overalt at renten skal opp, opp, opp. Og jeg vil jo betale for meg. Jeg får det til så vidt, men det er ikke moro. Og jeg kjenner det psykisk, jeg får ikke sove når jeg har så mange tanker.

ØKONOMI OG PSYKISK HELSE

Finansfokus har tidligere skrevet om hvordan økonomi og psykisk helse henger tett sammen. Økonomiske bekymringer kan føre til grubling, stress og søvnproblemer. Blir det langvarig, kan det utvikle seg til psykiske lidelser.

– Bankene kan gjøre veldig mye bare ved å løfte sin egen kompetanse og kunnskap om sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse. Det er et stort, ubrukt potensial bare i kommunikasjonsteknikk, sier samfunnspsykolog Ingvild Stjernen Tisløv.

Hun har jobbet opp mot finansbransjen de siste to årene, og hun leder prosjektet «Gjeld og psykisk helse» i Bank2.

Bedre forståelse for hvordan økonomisk stress påvirker kundene, kan også gjøre den muntlige kommunikasjonen lettere, mener hun.

– For en bankrådgiver er det viktig å være klar over når kunden er mottakelig for informasjon. Hvis kunden er sint eller gråter, er det ikke tiden for å si at de bør selge huset for å unngå tvangssalg. Det beste er om man kan hjelpe kunden å forstå det selv. Andre grep, om rådgiveren er usikker på hva kunden har fått med seg av info, er både å sjekke av underveis i samtalen – er dette greit for deg, opplever du dette som gjennomførbart, og lignende. Dessuten må informasjonen også sendes skriftlig.

KREVENDE FOR MANGE

Håvard Galambos Kristiansen har en fast stilling på 40 prosent, men jobber i praksis fullt.

– Sjefen gjør hva han kan for å skaffe meg flere vakter. Det er jeg glad for. Så har jeg egentlig lyst til å drive mer med bil og fotografering, det er slik jeg kanskje kan skaffe litt ekstra inntekt på. Men det blir for mye å tenke på, jeg har egentlig nok med å ha oversikt bare sånn det er nå. Og jeg kan ikke planlegge så mye, for jeg må være tilgjengelig for ekstravakter.

Kristiansen har fortalt om hvordan han opplever dyrtiden også i lokalavisen Bygdeposten. Det gav mange positive tilbakemeldinger.

– Jeg ble oppringt av en som driver med utlevering av mat, og en annen vippset meg 300 kroner. Men grunnen til at jeg forteller om det, er at jeg vet at det er mange som sliter. Jeg jobber alt jeg kan, har et lite hus og en billig bil. Og jeg får ikke sove, fordi jeg er redd for å miste hjemmet mitt, sier han.

BANKER MERKER PÅGANGEN

Banker har ikke lov til å kommentere kundeforhold, eller bekrefte at det foreligger et kundeforhold. Kommentarene fra kundedirektør Espen Sollien i Sparebanken Øst er altså generelle.

– Vi oppfordrer alle kunder som sliter økonomisk om å ta en gjennomgang av økonomien sin sammen med en rådgiver. Vi har personlige rådgivere i nærområdet, og opplever at mange synes det er en trygghet å kunne møte rådgiveren ansikt til ansikt, sier Sollien.

– Det er en krevende hverdag for flere nå. Sammen med rådgiver kan kunden se på hvor det går an å redusere kostnader, og hvilke andre muligheter som finnes. Avdragsfrihet, betalingsutsettelse, endret løpetid på lånet og refinansiering av dyr gjeld er blant tingene vi kan se på. Samtidig styres dette av blant annet utlånsforskriften, som vi må forholde oss til.

Det er en krevende hverdag for flere nå

Espen Sollien

Sparebanken Øst har samme oppfølging av kunder nå, som før dyrtiden slo inn.

– Vi har fra i år utvidet åpningstiden vår, med ettermiddag og lørdag. Det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss, og vi skal være tilgjengelige. Vi jobber også hele tiden med hvordan vi kommuniserer med kundene. Vi skal være folkelige og tilgjengelige.

AVDRAGSFRIHET OG INKASSO

Alle banker opplever nå høy pågang av kunder som vil ha økonomisk rådgivning. Søknadene om avdragsfrihet øker.

– Sammenlignet med samme tid i fjor har vi rundt 50 prosent flere søknader om avdragsfrihet på lån, så det er helt klart flere som merker at økonomien er tøffere, sier kommunikasjonsrådgiver i Nordea, Johannes Utvåg.

I utlånsforskriften som gjelder ut 2024, er det krav om avdragsbetaling for alle lån med en belåningsgrad over 60 prosent. Forskriften åpner for at banken kan innvilge rente- og avdragsutsettelse på grunn av omstendigheter som forverrer kundens betalingsevne, som sykdom, samlivsbrudd eller arbeidsledighet.

Finanstilsynet rapporterte 20. september inkassotallene for første halvår. Selv om det er en generell økning i antall inkassosaker, er det også klare tegn på at de som allerede sliter, får det stadig vanskeligere.

Inkassogjelden til inndrivelse økte med litt over fire prosent i årets første halvår, og var ved utgangen av juni på 121,4 milliarder kroner. Inkassogjelden knyttet til boliglån økte med over 15 prosent i samme periode, mens inkassogjeld mot næringsdrivende økte med nesten 14 prosent.   

I dyrtidsrapporten som forbruksforskningsinstituttet SIFO og Forbrukerrådet la frem 26. september, kommer det frem at 14 prosent av husholdningene har betalingsvansker, og at én av ti husholdninger har måttet kontakte kreditorer om betalingsproblemer.