Møtes til julebord på hjemmekontoret, da? Antrekk: formelt fra livet og opp. Meny: lokal takeaway. Allsang: kjør på, men vi muter deg hvis det blir for skjærende.

Tekst: Siri Gjelsvik Illustrasjon: Erika Gjelsvik

Da Finansfokus begynte å jobbe med denne artikkelen den første uken i oktober, var korona-retningslinjene fortsatt slik at det var mulig å arrangere et slags julebord. Men så kom det nye innstramminger, og julebordplanene begynte å ligne på julepresangen til Jensemann i Alf Prøysens kjente vise: Han skulle lage sybord til mor, men etter noen omganger med sag og høvel ble det til ei spekefjøl.

– Vi er in the making of the julebord-konsept, skrev kommunikasjonsdirektør Lars Galtung i If til oss i en melding 20. oktober.

Og så, noen dager senere: – Gitt siste tids endringer i smittevernet, har vi fortsatt dette til diskusjon. Derfor har vi ikke konkludert. Hovedprinsippet er at vi skal gjennomføre dette i tråd med gjeldende smittevernregler. Vi ønsker å være ansvarlige, derfor skal vi ikke utsette hverken egne ansatte eller andre for risiko.

Behovet for å gjøre noe sosialt er enda større enn i et vanlig år

Og så, ved månedsskiftet: – Vi ser at dette blir utfordrende. Smittesituasjonen har eskalert veldig. Vi har ikke landet ennå, men tanken er fortsatt å prøve å få det til. Om det ikke lar seg gjøre på denne siden av nyttår, vil vi sørge for en solid markering over nyttår, sier Galtung.

AVLYST, AVLYST, AVLYST

I dagspressen leser vi samtidig om avlyste julebord over hele landet. I en undersøkelse gjort blant drøyt 1 800 medlemsbedrifter i NHO, lå det i midten av oktober an til at 53 prosent av bedriftene ville droppe årets julebord, mens 26 prosent opprettholder tradisjonen og 21 prosent er usikre, ifølge NTB. I hovedstaden oppgir 61 prosent av bedriftene som arrangerte julebord i fjor, at de dropper det i år. Men det var altså før foreløpig siste innstramming for å få kontroll på pandemien. Avlysningene er ikke så vanskelige å forstå – selvsagt må smittevernreglene følges. Samtidig er konsekvensene store, både for serveringsbransjen og alle som på en eller annen måte blir rammet av avlysninger. Også dem som ikke får treffe kollegene.

– Med så mange som jobber hjemmefra, er nok behovet for å gjøre noe sosialt enda større enn et vanlig år, sier Galtung.

– Det er en av grunnene til at vi har lagt ned en enorm innsats i å prøve å få dette til. Vi har et sterkt ønske om å få til en skikkelig feiring av den solide innsatsen av If-medarbeidere som er lagt ned i år, tross korona. Derfor er dette arbeidet høyt prioritert. Og vi har ikke gitt opp ennå.

Det har ikke DNB heller.

DIGITAL FEST

– Vi leker med tanken om et digitalt julearrangement, sier Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB.

– Vi har hatt en del digitale arrangementer, blant annet var sommerfesten digital. Konsernledelsen lagde Thomas og Harald-show, vi har jo en som heter Thomas (Midteide) og en som heter Harald (Serck-Hanssen). Det ble satt pris på. Sommerfesten er en kjær tradisjon i DNB, og gitt forutsetningene i dette annerledesåret var det det vi fikk til. Jeg tror ikke de ansatte verken forventer eller ønsker store tilstelninger så lenge situasjonen er som den er, sier Dalsbø.

– Hos oss i Danske Bank pleier vi å holde ulike tradisjonelle julebord ved våre forskjellige kontorer annethvert år, og en større samling med alle ansatte annethvert år. Grunnet situasjonen rundt covid-19 i år, får vi dessverre ikke mulighet til å arrangere noen av disse tilstelningene. Det kommer imidlertid en julehilsen fra konsernet til de ansatte, men enn så lenge er det kun nissen som vet hvilken form og fasong denne kommer til å ha, sier Hege Lunder, HR-sjef Danske Bank Norge.

60 ÅR MED JULEBORD

Julebord som bedriftsfest dukket opp for første gang i Aftenposten i 1961, ifølge Store Norske Leksikon. Siden da har det i mange bedrifter blitt en viktig oppsummering av året som har gått, og en markering av felleskap med kolleger. Julelunsj er en slags lillebror, med samme formål. Og en og annen julefeiring med jobben vil det fortsatt bli, på steder i landet med mindre smitte og dermed mindre strenge regler enn i og rundt Oslo:

– Vi har pleid å ha et felles julebord for alle ansatte i bankens kantine med god mat, levende musikk og dans utover kvelden. I år velger vi avdelingsvise julebord der hver avdeling går ut på restaurant og spiser middag, sier Ragnar Torland, banksjef i MelhusBanken.

I Askim og Spydeberg Sparebank samles vanligvis de rundt 50 ansatte fra avdelingene i Askim, Spydeberg, Ås og Ski til et stort julebord. I år blir det samling i mindre grupper i bankens egne lokaler. Maten bestilles fra lokale leverandører.

– Det er viktig å se mulighetene, ikke hindringene. For oss er det viktig å kunne støtte opp om det lokalet næringslivet. Å arrangere julebord er en del av dugnaden, sier banksjef i Askim og Spydeberg Sparebank, Rune Hvidsten, til Smaalenenes Avis.

Ønsket om å støtte en bransje som rammes av mange avlysninger, er en gjenganger blant dem vi har snakket med.

STØTTER UTSATT BRANSJE

– Vi har pleid å gjøre litt forskjellig før jul. Vi har ikke tradisjonelle julebord, men noe mer aktivitetsfokusert med for eksempel julekonsert, juleverksted etc. På grunn av covid-19 gjør vi det litt annerledes i år. Vi har valgt å gi et gavekort til de ansatte med følge. Det skal brukes på en lokal restaurant i Lillesand som de velger selv. Dette for å støtte opp lokalt, sier Anne-Grethe Knudsen, administrerende banksjef i Lillesands Sparebank.

Vi gir et gavekort til de ansatte med følge

– Når det gjelder eksterne parter så ønsker vi også å få til noe som bidrar til at bedrifter innen service kan få en etterlengtet inntekt, gitt at koronaen sterkt rammer julebordsesongen, sier Lars Galtung i If.

En ny tolkning av skatteloven kan også bidra til at annerledesjulen ikke gir bare røde tall. Reglene sier at arbeidsgiver kan spandere mat og drikke på sine ansatte. Det er fradagsberettiget for bedriften og skattefritt for de ansatte. Kravet er at det er et fellesarrangement med kolleger, og Skatteetaten har tidligere uttalt at å dekke take-away-mat til digitale samlinger ikke omfattes av dette. Det er nå endret – servering av mat hjemme kan være skattefritt om bevertningen skjer i forbindelse med et velferdstiltak.

– Et julebord som gjennomføres digitalt, vil kunne være et slikt velferdstiltak. Det betyr at arbeidsgiver skattefritt kan dekke mat og drikke for ansatte som deltar på julebord på Teams eller lignende, sier seksjonssjef Lene Ringså i Skatteetaten til TV2.no.

Vi lar MelhusBanken få siste ord, med en 1-0 seier over alle begrensningene koronaen medfører. Banken feirer 180-årsjubileum i år, noe som skulle vært feiret med ulike typer arrangementer. Det ble det selvsagt ikke noe av. I stedet byr banken på en jubileumsgave til lokalsamfunnet, på én million kroner. Midlene øremerkes allmennyttige tiltak som kan gi glede og nytte til store og små i Melhus kommune, og som dermed kan ventes å vare lenger enn pandemien.